onsdag 22. mai 2013

Gøteborgsvarvet 2013

Alle gode ting er tre, heter et gammelt ordtak. Jeg mistenker at det er pølsevev, viss vass og vrøvl.
Lørdag 18. mai var jeg og en god trupp kamerater klare for vår tredje utgave av Göteborgsvarvet. Denne festen av et løp hvor man heies fram hver meter av løypa, hvor man flyter avgårde i en deilig strøm av glade løpere fra hele verden, hvor arrangementet er så profesjonelt at alt går på skinner.

Ettersom jeg hadde fått plass i startgtruppe fire i år måtte jeg tidlig opp lørdag morgen for å rekke start klokken 13.13. Halv åtte rullet vi avgårde fra Fredrikstad retning Gøteborg, da viste termometeret 19,5 grader. På veien ned steg termometeret i bilen sakte men sikkert, og vel fremme i Gøteborg viste det 25 grader. Solen stekte og svetten rant. En  mistanke om at mange kom til å gå i bakken i løpet av dagen snek seg innover meg.

De andre gutta hadde start noe senere så i år tok jeg trikken alene til Slottskogsvallen. Nok en gang ble jeg overrasket over hvor effektivt og proft arrangørene håndterer folkemengden. Selv med tusenvis av folk på vei for å hente startnummer blir det liksom ikke kø. Man blir ikke stående å vente noe sted, men følger strømmen gjennom messehallen, og vips har man både startnummer og annet nødvendig utstyr før man har kommet ut på andre siden. Bare å ta av seg hatten for sånt!

Jeg trodde faktisk jeg ville få dårlig tid før start, men hadde faktisk godt og vel en time til å slappe av i skyggen.

Fem over ett var det slutt på kosen og jeg tok plass i startgruppe 4.


Varmen var rett og slett drøy. Ikledd splittshorts og singlet stod jeg rett opp og ned i skyggen og svettet. I hodet mitt nynnet jeg på en gammel A-ha slæger som går noe sånt som "Like a lamb to the slaugther, I went down to the water, didn't know what was waiting for me there...". I etterkant en ganske passende tekst for denne dagen.

Den første kilometeren luntet jeg avgårde i 4.50 tempo, målet for dagen var å komme inn på 1.45 som i fjor. Gøteborgsvarvet er uansett ikke et "perse-løp". Etter 1,5 km gikk lissa opp på venstreskoen min.Ikke krise, men litt irriterende var det, særlig ettersom jeg i stresset presterte å røske lissen ut av de øverste hullene på skoen. Etter noen sekunder var jeg i gang igjen. På ryggen hadde jeg drikkesekken fylt med 7 dl energidrikk. Med jevne mellomrom tok jeg en liten sup, men passet på å ikke drikke alt for mye, med tanke på evt. mageproblemer. De første fem kilometerne gikk fin, fint. Det var riktignok varmt, men jeg tok det pent. Oppover Älvsborgsbroen var det flere som brøt og kom gående mot oss med startnummeret i hånden. Jeg synes det var deilig å løpe over på grunn av den friske vinden som blåste der. Faktisk blåste det så kraftig at flere mistet capsen. Over på Hisingsiden travet jeg avgårde i relativt avslappende langturtempo. På flere av drikkestasjonene grep jeg krus med vann og helte over hodet (etter fem minutter var håret tørt igjen).

10 km passerte jeg på 50 min, altså nøyaktig etter skjema. Etter planen åpnet jeg også her min nyinnkjøpte Enervit energigel og klemte innpå en god porsjon. Den var så søt og sur at det føltes som plombene i tennene løsnet og falt ut. Heldigvis hadde jeg et krus vann å tynne det ut med.

Jeg løp en knapp kilometer ganske fornøyd med omstendighetene, men så var det også slutt på moroa.


Bildet over er illustrerende for hvordan de siste 9 kilometerne av Gøteborgsvarvet 2013 gikk for min del. "I dass" i ordenes alle betydninger. Ikke mindre enn fire forskjellig Hibaser var jeg innom før jeg kreket meg over målstreken på 2.03. Magen var såpass kjørt at jeg ble liggende på hotellet med magekramper til langt ut på kvelden.

Når det er sagt er jeg happy med at jeg i det hele tatt kom meg i mål. Ikke mindre enn 2000 brøt i årets utgave av Varvet og de siste ti kilometerne var det flere kjipe scener med folk som gikk i bakken og andre som fikk hjertekompresjon langs løypa.

 Neste år går løpet på 17.mai, så da blir det ikke noe Varv.

Neste mål nå er 16.1 km (10miles) i Glommaløpet 15 juni.
Sjekk ut: www.glommalopet.no