Løpesko - mine favoritter til mengdetrening, tempo og konkurranse

I løpet av de snaue to årene jeg har løpetrent, har jeg opparbeidet en liten, men god stall løpesko. De fleste av skoene har jeg gitt mine subjektive anmeldelser her på siden. Subjektiv i denne sammenhengen betyr at skoene får gode skussmål hvis de passer en fyr på 88 kg som er 193 cm høy og med ganske normal fot. Steget er lett overpronerende. Videre foretrekker jeg å kjenne at jeg løper. Jeg liker å ha kontakt med underlaget. Jeg vil ikke ha sko som gir inntrykk av at du løper på en sky.

Forfotsløping har jeg ikke helt troa på selv om mange er med på å hype det opp. Til tider har hypen vært så stor at jeg mistenker en konspirasjon blant produsentene for å selge flere sko (evt. konspirasjon mellom legemiddelindustrien, legestanden og kiropraktorene for å få flere kunder). Med mitt løpesett  tror jeg uansett det er en veldig lang og skadebefengt vei å skulle venne meg til framfotsløping.
Som man ser av listen har jeg en forkjærlighet for Adidas. Jeg har løpt litt på mølle med Nike, men liker ikke den svampete følelsen de få modellene jeg har prøvd gir. Asics liker jeg derimot bedre og har flere ganger vurdert DS-Racer, men så langt har det blitt med tanken.

Sko jeg har løpt i siste to årene er:

Mengdetrening:
Adidas Adistar Salvation 1 (Stødig og god passform, men ble fort slitt ut)
Adidas Adistar Salvation 2 (I utgangspunktet deilig å løpe i, men ga gnagsår under fotbuen på langturer)
Adidas Adistar Salvation 3 (Safe!)
Adidas Glide (Meget godt dempet, en smule utsabil for meg som overpronerer)

Tempo:
Adidas Adizero Tempo (Brukte den under Fredrikstad halvmara i 2011. Bra sko!)
Adidas Adizero Aegis (Kjøpte de ett nummer for store. Ble aldri noen hit for meg, men god løpsfølelse)
Adidas Adizero Mana 6 (Favoritt)
Adidas Adizero F 50 (Har hørt at F50 2 er bedre...)

Konkurranse:
Saucony Fastwitch 5 (Morsomme å løpe i, lette, men lav heel-toe drop sliter på akillesen.)
Adidas Adizero Mana 5 (Lette, harde og kjappe. Brukte de på Fredrikstad halvmara i år uten problemer).
Adidas Adizero Adios (Gullsko!)
Adidas Adizero Adios 2 (Supersko, men ikke like morsomme å løpe i som forgjengeren).

Vinter:
Icebug OLX Spirit (Piggsko med tilnærmet null demping og bør kun benyttes i skog, eller på snø/ is. Fasinerende å løpe i på is ettersom man sitter bokstavelig talt som spikret).

Så langt er mine favoritter:

Mengde: Adidas Salvation 3. Den er stabil, relativt lett og godt dempet. Passer foten min langt bedre enn Salvation 2.

Tempo: Adidas Mana 6. Tilstrekkelig dempet til å kunne brukes flere ganger i uka samtidig som den er lett og innbyr til tempo.

Konkurranse: Adidas Adios.

Hvis jeg måtte velge bare en sko til all trening ville det blitt Salvation 3. Grunnen er at de kan brukes hver dag hele uken uten at jeg får problemer.

Hvis jeg skal trekke fram skoen det er gøyest å løpe med, er Adidas Adios 1 favoritten.

På Gøteborgsarvet om snaue to uker er planen dermed å løpe i Adidas Adios 1. I fjor løp jeg i Saucony Fastwitch og var happy med dem, men føler det går kjappere i Adidasene.

Intervaller, tempo, tempo og langtur

Denne uken har treningen sittet som ett skudd. I hvert fall sammenlignet med de tre foregående ukene.
Jeg innledet uken med en liten intervalløkt/ fartslek-økt på mandag. Heldigvis slapp jeg å bli sjokkert over at formen var ruinert etter tre ukers treningsopphold Tempoet i kroppen var ikke så verst, men jeg merket at tre uker med sykdom har høvlet toppen av farten min. Likevel var det på mange måter en god økt som ikke tok alt håp fra å få en god opplevelse i Gøteborg 12. mai.

Tirsdag gjennomførte jeg en restitusjonstur på 9 km. For å få kabalen til å gå opp med kone og barn som skulle hit og dit, måtte jeg ta denne turen en snau halvtime etter middag. Å løpe så tett etter større måltid funker rett og slett ikke for meg. Kroppen er dø og magen murrer stadig mer misfornøyd for hver kilometer som går.

På onsdag tok jeg en hviledag. Torsdag var det derimot på'n igjen. På programmet stod 7 km tempo. For anledningen bestemte jeg meg for å teste Adidas Adios 2. På mølla har jeg opplevd litt smerter under foten når jeg løper med disse. Da jeg testet de på denne lille tempoturen fungerte de derimot knirkefritt. Sammenliknet med Adios 1 (som jeg forøvrig brukte på mandagens intervaller), er ikke løpsfølelsen like god. Man føler rett og slett ikke samme kontakten og grepet med bakken. På den annen side oppleves de som mer skånsom i og med mer demping. Tempoturen gikk bra, 7 km i 4.30 min pr. km tempo i snitt og det i en ganske kupert løype. Med tanke på mitt sykdomsavbrekk begynte jeg virkelig å få troen på at det ikke har vært et sykdomsavbrekk, men en lenge etterlengtet hvilepause.

Adios 1 vrs. 2

Fredag var jeg enormt sliten etter en lystig hyttetur til Sverige torsdagkveld, men lørdag var formen igjen på plass og planen om en 10 km rolig tur ble satt ut i live. Adidas Mana 6 skoene mine har nesten vært dedikert til mølle-bruk. Ettersom været på lørdag var såpass bra som det var, bestemte jeg meg for å teste Manaene uten å risikere at de ville bli nektet adgang på treningsstudioet i fremtiden. Disse skoene er supre! Turen som i utgangspunktet skulle bli en langsom restitusjonstur ble etterhvert en god tempo tur. Etter 8 km stoppet jeg klokken på 37.02.

I dag (søndag) var det på tide med langtur. Været var super dupert og jeg hadde avtalt med en løpekompis å ta en runde i Fredrikstadmarka. Marka byr på nydelig løpeterreng, men først og fremst i finvær. Når det regner trives jeg nemlig best på asfalt. Vi la avgårde klokken 09.00 i strålende sol og 8 plussgrader. I marka var det faktisk en del som hadde kommet seg ut allerede og vi møtte flere joggere og promenerende på turen. Det er egentlig litt oppmuntrende! Tempoet var passe lavt (5.20 min pr km), men på grunn av terrenget og de innimellom grusomt bratte motbakkene fikk vi likevel pulsen litt opp. Etter 12 km skilte jeg lag med løpekameraten og skogen. Herfra og hjem var det 6 km med lettløpt asfalt. Tempoet gikk opp og vel hjemme hadde jeg løpt 18 km i samme tempo som jeg holdt under Gøteborgsvarvet i fjor.

Alt i alt en god  uke som gjør meg en smule optimistisk med tanke på GBGvarvet. Eneste grunn til bekymring nå er at begge ungene er sørpe forkjølet og at kona klager over vond hals. Jeg synes det virker som absolutt alle er forkjølet om dagen. Det passer meg mildt sagt paranoid dårlig! Jeg krysser dermed fingrene for nok en uke med kvalitetstrening.

Back on track - tre uker til Gøteborgsvarvet

De tre siste ukene har vært en sørgelig historie med tanke på trening. Grunnen er først og fremst en gjenstridig halsbetennelse med påfølgende forkjølelse. Litt nedstemt registrer jeg dermed at jeg har gjort unna skarve 50 km på tre uker. I og med at det kun er tre uker til Gøteborgsvarvet er dette en aldri så liten oppkjøringskrise. Som nevnt tidligere har jeg likevel innfunnet meg greit med situasjonen. Når man trener mot løp kontinuerlig og året rundt, er det vel nesten uunngåelig at det innimellom skjærer seg litt. I forhold til treningsplanen jeg hadde satt opp for Varvet skulle jeg i løpet av disse tre ukene løpt tilsammen 180km, inkludert tre langturer på 20 + km.

Det var derfor vært med lettelse jeg før helgen merket at trykket i pannen lettet og energien litt etter litt kom tilbake. For ikke å gå i den samme fellen jeg har gjort før med å legge ut på langtur så fort jeg føler meg litt frisk, har jeg denne gangen kjørt tre forsiktige økter inne på mølle (+styrketrening). Tidligere har jeg nemlig brent meg på å kjøre for hardt for tidlig etter sykdom og endt opp syk igjen.

I dag følte jeg meg ganske så helt frisk og bestemte meg derfor for å ta en snau 10km ute.

Ikke så mye å si om turen egentlig bortsett fra at jeg var positivt overrasket over at jeg relativt greit klarte å holde ok tempo. Jeg passerte 9 km på 42 min og følte jeg løp relativt uanstrengt.

De tre ukene som gjenstår før Varvet skal intervaller og langturer settes i høysetet. Håper å klemme inn minst to turer over 20 km.

Til slutt legger jeg ved et bilde jeg knipset på Modelljernbanemusset i Gamlebyen da jeg besøkte det med familien i formiddag.

Dette museet er egentlig ganske imponerende med hundrevis av meter togbane og fantastiske kulisser. Til min store overraskelse kom vi over disse to i en liten skog mellom jernbanelinjene:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til slik, bortsett fra å le..

(25.14.12) Lokalavisen tar saken: http://www.f-b.no/nyheter/jernbanesex-i-gamlebyen-1.7200376

Satt tilbake av sykdom

Skal man tro det man leser kan man ha treningsopphold på fire-fem dager uten at formen forringes nevneverdig. I løpet av de ti siste dagene har jeg trent en økt. Det betyr sannsynligvis at formen er på vei mot uante dybder, og at oppkjøringen til Gøteborgsvarvet er verst tenkelig.

Likevel har jeg unngått å la meg stresse så veldig av dette.  På den positive siden har alle tendenser til vondter i føtter og bein forsvunnet sakte men sikkert. Dermed velger jeg å tro at kroppen har hatt godt av dette ufrivillige treningsoppholdet. Samtidig krysser jeg fingrene hardt for at jeg snart kan begynne å trene igjen, for i bakhodet murrer en ekkel følelse av at km-tidene blir dårligere for hver dag som går nå.

Göteborgsvarvet ordner opp + film av banen

Etter nedturen på tirsdag da jeg fant ut at jeg var plassert i siste startfelt med startnummer 65280 i Gøteborgsvarvet 2012, var jeg spent da jeg åpnet e-posten fra Mikaela i Göteborgsvarv-administrasjonen i dag.



Trangt om plassen!

Heldigvis viste det seg at de hadde blandet noen påmeldinger og profiler. Det hadde ført til at min tid fra i fjor ikke ble hensyntatt i seedingen.

Den hyggelige beskjeden fra Mikaela i Varvet-administrasjonen var dermed at jeg nå var plassert i gruppe 7 med starttid klokken 14.10. Hadde jeg ikke klaget hadde jeg startet nesten to timer og 40.000 personer senere! Heldigvis havnet jeg også i startgruppen foran Volvo-gubbene (ikke at jeg har noe i mot Volvo, men den gruppa er visstnok litt seig å starte bak/ løpe gjennom..).

Dermed gleder jeg meg igjen skikkelig til løpefesten i Gøteborg!

Her kan du lese om mine opp- og nedturer fra fjorårets løp: Göteborgsvarvet 2011

Film av banen
Som jeg indikerer i tittelen av dette inlegget finnes det en film. Sjekk ut denne lenken
Her blir man guidet gjennom samtlige av de 21.1 km i Gøteborg:

http://se.running.adidas.com/goteborgsvarvet.asp

Her er en annen liten smakebit fra løypa:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=rSvOr7xN_uE

Kart over løypa:

Eneste skåret i gleden nå er at jeg ikke blir helt frisk fra halsbetennelsen jeg pådro meg sist uke. Tok en lett økt i går da jeg følte meg nesten frisk. I dag føler jeg meg derimot litt dårligere igjen. Ettersom jeg hadde en uke med litt redusert treningsmengde etter Fredrikstadløpet betyr det at jeg har to uker på rad med ganske få kilometer. Men, men, sånn er livet. Planen de neste dagene er å forsøke å smøre meg med litt tålmodighet, spise grønnsakene mine og sove godt.

Göteborgsvarvet - dom jävlarna

De siste ukene har gått med til jobbing, påskeferie og til slutt litt en runde sykdom. Heldigvis har jeg også fått klemt inn noen gode treningsøkter før en hissig halsbetennelse satt meg ut av spill sist uke. Nå er jeg derimot i gang igjen, denne gangen med nesen vendt mot Göteborgsvarvet.

Første helg av påskeferien ble tilbrakt i nettopp Göteborg. Det er en by jeg liker svært godt, og foretrekker framfor Oslo som reisemål når som helst.

Når jeg først var i byen benyttet jeg anledningen til å knipse et foto av Avenyen som 62.000 mennesker skal slite seg opp 12. mai.

Med Påskeferien vel overstått fikk jeg nyss om at seedingen for Varvet var klar. I fjor startet jeg i startgruppe 18, noe som var ganske håpløst med tanke på alle jeg måtte løpe rundt og forbi for å komme i nærheten av en tid jeg kunne være fornøyd med (noen steder gikk folk å gå fem-seks i bredden). I mål kunne jeg notere 1.48-ett-eller-annet. Det var fire minutter dårligere enn Fredrikstadløpet jeg hadde løpt to måneder tidligere, og jeg var misfornøyd med tiden. På den positive siden betydde det at jeg kom inn under 1.55 og at jeg dermed ville bli plassert mye lenger fram i startfeltet i 2012, trodde jeg. Da jeg sjekket inn på Varvets sider fikk jeg nemlig beskjed om at jeg var tildelt startnummer 65290 i startgruppe 21!!

Forbannet sendte jeg en e-post til arrangøren og la igjen en sur post på facebooksiden deres. Siden har jeg ikke hørt et knyst.

Nå er ikke Varvet noe "perseløp", men likevel. Man vil jo helst komme i mål før målseilet er pakket ned og  bananene er spist.