Adidas Adizero Mana 6 - erfaringer

Nye sko, nye muligheter.
Et lyspunkt etter å måtte se halvmaraton i Oslo fra sidelinjen var pakken som ankom fra Running Warehouse mandag morgen.

Kjøkkenbordet er faktisk ganske lite...

Jeg synes alltid det er en fest med nye sko, å åpne esken, kjenne på skoen, snøre den på foten og kjenne hvordan den sitter, og ikke minst lukten. Nye sko lukter det samme i dag som nye sko gjorde i 1982, kanskje ikke godt, men nytt.

Adidas Aadizero Mana 6 er ikke en ordinær oppdatering av en eksisterende serie (Mana). Dette er en helt ny sko. Faktisk er den såpass forskjellig fra Mana 5, at Adidas selv sier i omtale av skoen at det ikke lenger dreier seg om en "racing flat", men en "daily trainer".

Dette stemmer bra overens med første inntrykket av skoen. 

Oppbygd såle

Skoen er en del tyngre enn mana 5 og er mer oppbygd (tykkere såle).

Kule fargekombinasjoner

Spørsmålet er hvordan de er å løpe med. Litt tyngre enn Adidas Aegis 2 og Mana 5, men lettere enn Adizero tempo 4 er planen å bruke disse på tempoturer.

På grunn av en forkjølelse som satt litt lenger i enn jeg hadde håpet fikk jeg ikke prøvd skoene før i dag, og ettersom jeg fortsatt ikke er helt frisk ble det kun en kort tur på tredemølle. 

Skoene sitter godt på foten. Ettersom jeg ikke har planlagt å bruke dem i lengre konkurranser kjøpte jeg de et halvt nummer mindre enn konkurranseskoene mine. Resultatet er at de sitter stramt rundt foten, det liker jeg bra. 

Med sine 258 gram er skoene lette. Dette merkes positivt.  Hæl til tå differansen på 12 mm er det samme som hos aegis 2 og tempo 4, noe som betyr at disse skoene heller ikke er noe utpreget framfotssko. 

Der skoene skiller seg mest fra sin forgjenger er i dempingen. Adidas Mana 5 er fast og hard i dempingen, Mana 6 er myk. 

Skoene har oppbygging for å korrigere mot overpronasjon. Etter 6 km på tredemølla er det foreløpige inntrykket at disse skoene er tilstrekkelig stabile for meg.

Konklusjonen så langt er at disse skoene er supre allroundere.

.

Mana 6 kan altså ikke sammenliknes med forgjengeren og konkurranseskoen Mana 5. Adidas Adizero Mana 6 er derimot langt mer anvendelig. De har dempingen som skal til for hyppig bruk og lange turer. De har samtidig den lave vekten som gjør at de egner seg godt til tempoturer og intervaller. Supre allroundere med andre ord.

Leste forøvrig på et amerikansk nettsted at retroskoen Adidas Oregon 10 er bygget på lesten til Mana 5, men med stivere forfot. Interessant!

Oppdatering 16. januar 2012
Førsteinntrykket av Adizero Mana 6 var som jeg skriver over at skoene er myke i dempingen. Jeg har nå løpt flere økter med denne pr uke siden september i fjor og har et litt annet inntrykk av skoene. I forhold til mengdetreningssko som Adidas Salvation, eller Glide er dette racer-sko. I forhold til Mana 5 er de myke, men var jo også Mana 5 såpass harde i sålen at jeg kun bruker de til konkurranse. Jeg veier 88 kg og disse skoene har "tatt vare på" knærne mine gjennom godt over 100 km tempoturer, intervaller og restitusjonsturer, hovedsaklig på mølle.

Jeg stilte også spørsmål ved om de var tilstrekkelig stabile for meg som overpronerer litt. Det er de absolutt.

Jeg har også et par Adidas Adizero Tempo i skapet. De har fått stått i fred siden jeg fikk Mana 6 i hus.

Oslo Maraton DNS

Kjipe greier, men liten vits i å stille til start på halvmaraton når formen er såpass dårlig at jeg ikke en gang ville vurdert å ta en kort treningstur. Dermed blir jeg tilskuer på Oslo Maraton i år. Får heller legge Fredrikstadmarka-rundt i kalenderen.

Oslo halvmaraton - deltaker eller tilskuer?

Knappe to dager igjen til halvmaraton og fortsatt usikker på om formen tillater konkurranse på søndag. I går kveld og i dag tidlig var jeg helt sikker på at det ville ryke. Etter å ha tatt det rolig i dag øyner jeg likevel muligheten for deltakelse. Halsen er kanskje ikke så gal lenger. Optimistisk har jeg derfor vasket treningstøy, funnet fram Adidas Adizero Manaene, pakket ned energigel og druesukker tabletter.

Værmeldingen for søndag spår perfekt løpevær med 12 - 15 grader, oppholdsvær og nesten vindstille.

Dropper kortintervallene i morgen og håper at råmelktablettene og hvile vil gjøre susen.

Halvmaraton Oslo - tre dager igjen

Tre dager igjen til halvmaraton i Oslo og jeg har selvfølgelig fått passe vondt i halsen. Sjuke barn kombinert med en kald fornøyelse på Fredrikstad stadion i går kan ha gjort sitt, men når jeg tenker meg om hadde jeg  vondt i halsen noen dager før både halvmaraton i Fredrikstad og Gøteborg. Heldigvis jeg følte meg fin på løpsdagen. Rare greier egentlig.

Kan det henge sammen med at man kjenner ekstra godt etter i dagene før løp, eller er det rett og slett sånn at når man trapper ned etter intensiv trening gir man bakterier og virus "tid" til å etablere seg i kroppen? Skulle nesten tro det, ettersom det gjentar seg.

Resultatet er i hvert fall at jeg sitter med skjerf på kontoret og tygger CuraMed råmelktabletter i håp om at kniven i halsen skal forsvinne. Et lyspunkt er jo at jeg likevel skal hvile fra nå og inn mot løpet, så lenge jeg er fin på søndag er med andre ord ingen skade skjedd. Det er ganske irriterende å tenke at fem ukers hardtrening har vært forgjeves. Forsøker derfor samtidig å innbille meg at hvis jeg er for syk til å løpe på søndag så kan jeg gjøre masse andre gøye ting..

Halvmaraton i Oslo - Lettløpt løype, eller 21 km med usynlige motbakker?

Jeg har ikke løpt halvmaraton i Oslo tidligere. Løypeprofilen tatt i betraktning gir løypa i Oslo inntrykk av å være nærmest paddeflat. Likevel leser jeg på forskjellige forum at løypa ikke er rask.

Første 1,5 km er i følge løypeprofilen flat, deretter kommer en stigning på ca. 10 meter som etterfølges av ett par km hvor løypa humper litt opp og ned, men aldri mer enn fem til ti meters stigning. Fra 4,2 km til 5 km er det flatt. Ved fem km må løperne krysse E18 noe som innebærer en stigning på ca åtte meter, til gjengjeld er løypa helt flat herfra og til 19 km... Fra 19 til 19,5 møter man nok en stigning på ca. 10 høydemeter fordelt på en halv kilometer motbakke, litt nedover og så en liten bakke inn mot mål.

Dette får meg til å tro at løypa er full av nesten ikke synlige motbakker som suger kreftene ut av løperne uten at de skjønner hvorfor og dermed møter desto større psykiske motbakker..

Se selv: løypeprofil Oslo 2011

I dag var planen en 8 km restitusjonstur i 5.30 min pr km tempo. Da jeg løp ut porten strålte solen, 1 km ut i turen hamret regnet ned. Sist jeg ble overrasket av regn på løpetur var for ett par uker siden, da var regnet mildt og forfriskende, nå var det kaldt og hardt. Resultatet ble at jeg satt opp tempoet og turen istedet for en 8 km restitusjonstur ble 3 x 2,5 km tempointervaller (både for å holde varmen, men også for å komme meg kjappest mulig hjem).
Mer enn noen gang håper jeg på oppholdsvær på søndag.

Forberedelser halvmaraton - Oslo 2011

Siste treningsuke er tilbakelagt. Herfra og inn er det vedlikehold og visstnok å spenne i musklene som gjelder. Vedlikeholdet skal ivaretas gjennom to svært rolige 7 - 10km. Spenning av musklene skal skje gjennom en kort intervalløkt på tirsdag og en superkort intervalløkt på lørdag (4x400m). Deretter er det bare å be til Gud om oppholdsvær, lite vind og en temperatur mellom 13 og 15 grader på søndag. 13 - 15 grader skal visstnok være optimal løpetemperatur for langdistanse. Jeg løp en 18 km på lørdag morgen. Gradestokken beveget seg da rundt 13 grader, i og for seg super luft, men jeg sliter med at jeg blir kald på hendene. Nå har jeg derfor gått til innkjøp av ett par Craft løpehansker. Jeg hadde jo ett par hansker fra før, men det var egentlig skihansker, og dermed var kjøpet av Craft hanskene rettferdiggjort. Poenget er i hvert fall at jeg får følelsen av å fryse intenst i hele overkroppen når jeg fryser på hendene. Vil derfor følge Ingrid Kristiansens eksempel gjennom årene og løpe med hansker i Oslo førstkommende søndag.

Dei varme hendene..

Ukens trening har funket bra, og jeg begynner nesten å glede meg mer enn jeg gruer meg til 21 km gjennom Oslos støvete gater. Etter å ha beveget meg daglig mellom Torshov og Regjeringskvartalet gjennom åtte år, er det til slutt støvet jeg husker.

Ukens trening har forløpt som følger:

Tirsdag: intervaller 4x  km, tilsammen 8 km
Onsdag: tempo 2x 4km i 4.20 min pr km tempo, tilsammen ca. 8km
Torsdag: rolig restitusjonstur i 5.20 min pr km, ca. 8km
Lørdag: Langtur i 5.00 min pr. km. 18 km.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle legge inn langtur denne uken. Etter å ha lest meg opp på treningsprogrammene for halvmaraton er rådet at man bør unngå såpass lange økter uken før konkurranse. Forhåpentligvis har jeg ikke brutt ned mer enn jeg har bygget opp. I forhold til å føle meg godt forberedt var det i hvert fall gull verdt.

Været lørdag morgen var 12 grader, krisp luft, sol og nærmest vindstille. Klokken 09.00 dasset jeg avgårde med en løpekamerat som skal løpe 42km i Oslo til søndag. Vi løp de første 11 km i pratetempo og pratet naturlig nok mest om nettopp det å løpe. Løypen jeg hadde lagt opp gikk 50/50 asfalt og grusvei. Egentlig føler jeg meg ganske ensom om å foretrekke asfalt, men det gjør jeg altså. Etter litt over 11 km måtte dagens løpekompis hjem for å kjøre barna på trening. Så langt hadde langturen beveget seg i 5.20 min. pr. km. Nå hadde jeg ikke lenger noen å snakke med og kunne konsentrere meg mer om å løpe. Selv om det er langt kjedeligere å løpe alene går det fortere, i hvert fall for min del. Det å snakke stjeler tydeligvis mye oksygen.

Fra 11 km lot jeg bena gå uten å kikke på Garminen. Jeg merket at tempoet hadde økt, men følte jeg hadde enda litt å gå på. Vel hjemme viste klokka at jeg hadde løpt de siste sju kilometerne i 4.46 min. pr. km. tempo. Sikkert ikke smart med tanke på restitusjon og oppbygging før en konkurranse, men deilig å vite at formen begynner å bli bra.

Målet mitt for Oslo var før sommeren sub. 1.40. I dag tror jeg det er litt ambisiøst, og et sted rundt 1.43 er nok mye mer realistisk. Men hvis alt klaffer er det jo lov å håpe.

Oppkjøring Oslo Maraton - Siste langtur, eller?

Startbeviset til Oslo Halvmara ligger i innboksen og nok en treningsuke er gjennomført. Ny rekord i forhold til antall kilometere løpt pr. uke (60.2 km), ingen skader, frisk som en fisk, og endelig fikk jeg klemt inn noe i nærheten av en god langtur.

Har surfet litt rundt på andre blogger i kveld og ser blant annet Espen "Mosjonisten.no" sprakk på halvamaraton i Drammen og klokket inn på 1.33. Der er ikke jeg, ikke en gang om jeg ikke sprekker..
Likevel er jeg keen på å gjøre det beste ut av halvmaraton i Oslo, og med to uker igjen spekulerer jeg på hvordan  formen kan prikkes inn. Rådene spriker nemlig i forhold hva som er smart. Noen mener man kan pøse på en uke til, mens andre (f.eks i siste utgave av Runners World) mener det er på tide å redusere treningsmengden med 50 prosent denne uken, og 70 prosent neste uke. What to do?
Etter dagens 19 km i 5.10 min pr km pratetempo føler jeg heldigvis at formen er i bedring, men skulle gjerne lagt inn en 20 km neste helg. Vil ikke den eventuelle fysiske negative effekten oppveies av den positive psykiske effekten. For min egen del tror jeg i hvert fall det og velger å tro at rådene fra Runners world er myntet på folk som er hakket vassere enn meg selv, og at det å vite at å løpe 21 km er noe jeg kan gjøre når som helst er viktigere for meg enn å stille med en 100 prosent uthvilt og restituert kropp på startstreken.

Denne uken har forløpt som følger:

Tirsdag: 4 x 1km intervaller på mølle + 1 km oppvarming og 2 km "nedløping".
Onsdag: ca. 11 km i 5.20 min pr.km sammen med kamerat
Torsdag: ca. 13 km i 4.50 min pr.km
Lørdag: ca. 8 km i 6 min pr.km restitusjon.
Søndag: ca. 19 km i 5.10 min pr.km tempo

Kommende uke skal det jobbes med tempo! Eneste skjæret i sjøen er det bedrøvelige været om dagen!

Test formen mot toppidrettsutøvere - YT-Challenge

Ble tipset av en kamerat om denne konkurransen/ kampanjen.

Konkurransens overskrift lyder: Er du Norges råeste?
Svaret mitt er nei. Likevel har jeg altså meldt meg på. Det vanker nemlig relativt fete ukespremier til de som logger sine resultater på de forskjellige utfordringene.

Første utfordring er 10 km løping. Målet er visstnok å slå Odd Bjørn Hjelmeseth på ti km (lykke til...)

Delta og les mer på denne siden:
http://ytchallenge.yt.no/

Oppkjøring Oslo Maraton

Påmelding til Oslo maraton er forlengst i boks, treningsmengden øker fra uke til uke og jeg begynner så smått å glede meg til å teste formen over 21.1 km igjen.

Ca. 130 mil er tilbakelagt rundt omkring på Kråkerøy siden 1.1.2011, og selv om kvaliteten på treningen i fire late sommerferieuker var laber, burde vel egentlig grunnformen være i orden. 

 Fin, fint! Gamlebyen med Kråkerøy og Søsterøyene i bakgrunnen.



Siste ukes trening har gått smertefritt og med god motivasjon.

Mandag: Kråkerøy, 9.4 km i 4.50 min pr. km tempo

Tirsdag: Kråkerøy, 11.5 km i 5.30 min pr. km tempo

Torsdag: Kråkerøy, Intervalløkt (4x 1 km + oppvarming og "nedløping", tilsammen 7.2 km )

Lørdag: Strømstad, 6.5 km  i 4.35 min pr. km tempo
Søndag: Strømstad, 15 km i 5.00 min pr. km tempo

Neste helg er planen å dra gjennom en 20 km langtur. Etter helgens 15 km står det klart for meg at jeg fortsatt har fått litt få langturer i bena. De første 13 km gikk fint som bare det, men de to siste kilometerne var litt tunge. Forhåpentligvis er noe av grunnen til de litt tunge beina tempoøkten jeg løp dagen før. Ikke at 4.35 min pr. km er spesielt raskt på en tempoøkt, men til mitt forsvar kan jeg nevne at runden starter med 40 høydemeter stigning og avsluttes med 30 høydemeter stigning. Sånt drar kilometertidene ned og melkesyra opp i hårrøttene.

Likevel digger jeg å løpe i landskapet rundt hytta i Strømstad. Flotte grusveier, stier, få mennesker frisk luft og vakre omgivelser.

Göteborgsvarvet - på'n igjen

På denne tiden ifjor var jeg så vidt i gang med trening etter ikke å ha hatt løpesko på bena på seks år. Jeg var fornøyd med å ha kommet i gang med trening, men var redd for at mitt nye treningsregime ville ryke så fort jeg ble forkjølet, fikk vondt i kneet, etc. Løsningen var å overtale åtte kamerater til at vi skulle melde oss på Gøteborgsvarvet som skulle gå av stabelen 21.mai 2011. Da måtte jeg jo bare fortsette å trene.

Siden den gang har jeg deltatt i fem - seks konkurranser og synes det er supermorsomt. Å trene mot konkurranse fungerer fortsatt som en motivasjonsfaktor, men etthvert som løpingen har begynt å gå lettere har følelsen av å løpe blitt motivasjon nok i seg selv.

Gøteborgsvarvet er det løpet jeg har vært med i som har vært minst tilfredsstillende med tanke på å kunne løpe opp mot sitt beste. På den annen side er det uovertruffent det morsomste arrangementet. Kråkerøy Spurtkompani med utvidede medlemslister (10 mann) er dermed påmeldt til 21 km 12 mai, 2012.
I følge arrangøren er 25.000 allerede påmeldt, 40 prosent flere enn i fjor på samme tid!

Jeg håper at løpeopplevelsen blir bedre neste år da jeg har bedre tid å bli seedet på. I år startet jeg i nest siste startpulje, og måtte presse meg gjennom folkemengden.

Men først er det halvmaraen i Oslo 25 september som gjelder. Spent på hvordan det vil fungere! Håpet er at jeg skal klare å løpe såpass kjapt at jeg blir seedet enda litt lengre fram i startfeltet i Gøteborg 12. mai!