torsdag 4. desember 2014

Favorittsko 2014

Enn så lenge så har jeg vært forskånet for de fleste belastningsskader knyttet til løping. En av grunnene kan være at jeg sjelden løper mer enn 50 km i uka. Så tror jeg det at jeg rullerer hyppig på skoene jeg løper med er viktig. I løpet av uka er jeg innom 3-4 par. Dette gjør jeg ikke bare fordi jeg tror det er sunt for føtter og bein, men også fordi det gir varisjon til løpingen.

De som har lest tidligere innlegg jeg har skrevet har fått med seg at jeg har en forkjærlighet for Adidas. Denne kjærligheten har ikke bleknet etter at de introduserte Boost-materialet! Det er nesten så jeg føler jeg jukser når jeg tar på meg Energy boost skoene for en liten treningstur. Disse er dermed også lett et av mine favoritt skopar til trening. Et annet par jeg bruker svært mye til trening er Adidas AdizeroTempo. De har ikke Boost i sålen, men er en lettvekts-stabilitets modell som passer godt for meg som overpronerer en smule. Nå så jeg at Adidas forrige uke laserte Adizero Tempo 7 med boost i sålen. Den skal testes!

Adizero tempo 7 med boost i sålen


Når det kommer til tempoturer bruker jeg Adios Boost. Skikkelig digge sko! Planen var også å bruke disse til konkurranse. Likevel ender jeg alltid opp med å snøre på meg de hærlig grønne, fjærlette Adidas Adios 1.
Adios 1 - alltid en favoritt!

onsdag 3. desember 2014

2015 - nye løp, nye mål.

Det har gått over et år siden sist jeg postet noe på denne siden.
Sist var da jeg hadde dratt i land tredjeplassen i 5 km på Novemberflåset 2013. Jeg deltok i det løpet  i år også, og havnet til min store glede på andre plass. Det sier nok litt om konkurransen at man kan komme på andre plass i en 5 km ved å runde 5k på 21 minutter, men likevel var det morsomt (og overraskende)!

For 2015 har jeg foreløpig to store mål:

1. At Glommaløpet blir et vellykket og godt arrangement med mange deltagere. I tillegg at jeg forbedrer min egen tid i løpet fra i fjor...

2. Å sette ny pers på Gøteborgsvarvet 23. mai!
Det er snaue fem år siden jeg begynte å trene løping regelmessig. I snitt løper jeg 4 - 5 økter og alltid rett rundt 40 km pr uke. Som regel blir det en langtur, to-tre 8 km i varierende tempo og en intervall økt pr. uke. Det er tilstrekkelig til å holde formen ved like, men ikke nok til å forbedre den i noe særlig grad. Da måtte jeg sannsyligvis løpt lengre langturer, hardere intervaller, i tillegg flere tempoøkter. Men det gidder jeg ikke.

I mellomtiden gleder jeg meg til 9. mai!

www.glommalopet.no

Glommaløpet 2013:



13 km passert og 3 km til mål i Glommaløpet 2013
 

tirsdag 12. november 2013

Novemberflåset 2013 - et mål er nådd

På lørdag var det igjen duket for Novemberflåset - et sjarmerende og passe lite løp rett utenfor Strømstad i Sverige.

Som vanlig var det grått, litt vind og yr i luften. Base for løpet er en av barneskolene i Strømstad. Her kryr det av blide svensker som gjør sitt for å legge godt til rette for løpere i alle klasser.

Foregående år har jeg løpt dette løpet uten å ha med meg noen kjente. I år hadde jeg fått med meg både min brors og egen familie, både på deltagersiden og som heiagjeng. 

Første post på programmet var barneløp. Klokken 12 stod en skokk unger klare for å gi alt over 1 km. Niesen min på 10 år som løper for Fredrikstad Idrettsforening ga virkelig alt og dro i land seieren med tiden 4.05. 

Deretter var det klart for voksenløp. Jeg hadde fått med meg både bror og svigerinne til å stille til start i 5 km (som egentlig er nærmere 5,4 km). Tilsammen stilte nærmere 70 stk. til start fordelt på ca. 30 stk. på 5 km og nærmere 40 stk. på 10 km.

Etter litt småprat med folka i feltet om vær og føreforhold og målsetninger for løpet etc. gikk startskuddet.  Som vanlig løp de fleste alt for fort ut fra start. Etter en snau kilometer tok 10 km løperne av fra 5 km løypen og jeg fikk oversikt over hvordan jeg lå plassert i 5 km-feltet. Foran meg hadde jeg sju-åtte stk. inkludert broren min. Han er i utgangspunktet en ganske kjapp løper, men bruker alt for mye tid på sykkel til at det skal bli skikkelig sving på sakene. Mitt første mål var dermed å tette luken til han. Det gikk ganske greit. Etter å ha løpt noen meter sammen med han og blant annet fått fortalt at tempoet var alt for høyt for å kunne holde helt inn tok jeg sikte på neste rygg. En kar fra Strömstad löparklubb som lå på sjette plass. Han holdt greit tempo de første 1500 meterne, men så begynte han å bli tyngre i steget. Da jeg kom opp på siden av han hørte jeg på pusten hans at han allerede hadde gitt alt. Før to kilometer var passert hadde jeg avansert nok en plassering og var toppfornøyd med å ligge på femte plass.

Egentlig var jeg litt overrasket over at det gikk så greit. Sammenlignet med tidligere år har treningen vært planløs denne høsten. Jeg har riktignok løpt 40 km jevnt og trutt hver uke, men langt fra like strukturert som tidligere.

Nok om det. Ved 2.5 km var jeg i ferd med å tette luken til fjerde plassen, en jente på rundt 20 år fra Uddevalla IK. fra 2 km til 3 km går løypa over Strømstad golfbane på grusvei. Dette er den eneste delen av løypa hvor det går litt opp og ned. I en av nedoverbakkene kom jeg opp på siden av jenta, som hele tiden løp og snudde seg for å se hvordan hun lå an i forhold til de andre konkurrentene i dameklassen. Jeg fortalte henne at hun nok ville vinne dameklassen ettersom neste kvinne ikke var å se og det bare var knappe 2 flate km igjen til mål. Det var hun enig i, men hun var lite lysten på å la meg passere og dermed ble jeg løpende ved siden av henne noen minutter. Etter en stund bestemte jeg meg for å forsøke å dra fra henne og få en luke. Hun ville jo kanskje ta meg i en spurt. Derfor satte jeg opp farten litt og sakte men sikkert slapp hun. En kilometer fra mål og jenta fra Uddevalla lå ett par hundre meter bak meg, foran meg var det ingen å se.
Jeg begynte å nærme meg målområdet og kjente at jeg egentlig ikke var så sliten som jeg hadde forventet å være. Dermed satte jeg opp tempoet enda ett lite hakk de siste 500 meterne inn mot mål. Da jeg rundet svingen og tok fatt på den lille oppoverbakken mot skolen og målseilet kjente jeg det godt i beina. Foran meg stod familien som hoiet og skrek, jeg snudde meg for å forsikre meg om at ikke en spurtkanon nærmet seg bakfra, men der var det ingen. Nå er ikke jeg en spesielt kjapp løper, så da jeg passerte målområdet og datteren min ropte at jeg kom på tredjeplass ble jeg overrasket og faktisk ganske glad. Jeg hadde tydeligvis telt feil da jeg trodde jeg telte rygger på sletta ved 1 km. Dermed ble det premieutdeling og stor stas. Tiden i mål ble i følge klokka 22.27 og 5 km ble rundet på 20.51. Bruttern kom i mål et snaut minutt bak meg og endte på en god sjette plass.

Da jeg begynte å skrive om løping på denne siden for to -tre år siden slo jeg fast at jeg aldri ville havne på pallen i noe løp - selv ikke et bittelite ett. Dermed er tredjeplassen i det bittelille løpet Novemberflåset en aldri så liten opptur for en hobbymosjonist som meg.

Neste mål er 3,4 km race gjennom Fredrikstads gater på sjølvaste Nyttårsaften. Det er alltid stas!




tirsdag 24. september 2013

Løping uten mål og mening

Etter jeg oppdaget at Oslo maraton og halvmaraton var fulltegnet på sensommeren har jeg de siste ukene løpt fullstendig uten mål og mening. Egentlig er det litt deilig. Jeg følger ikke noe program utover å få med meg en intervall-økt og en tempo-økt i løpet av uken. Som regel ender jeg opp med å ha løpt rett rundt 40 km ved slutten av hver uke. Langturer opp mot 20 km blir det få av, men får som regel gjort unna en rolig langkjøring hver uke. På mange måter har denne tilnærmingen til løpingen gjort det hele mer lystbetont.

Det betyr ikke at jeg har sluttet å delta i konkurranser. Høsten er for meg tiden for korte løp, og snart er det tid for spissing av 5 km-formen.

Glad løping!

onsdag 22. mai 2013

Gøteborgsvarvet 2013

Alle gode ting er tre, heter et gammelt ordtak. Jeg mistenker at det er pølsevev, viss vass og vrøvl.
Lørdag 18. mai var jeg og en god trupp kamerater klare for vår tredje utgave av Göteborgsvarvet. Denne festen av et løp hvor man heies fram hver meter av løypa, hvor man flyter avgårde i en deilig strøm av glade løpere fra hele verden, hvor arrangementet er så profesjonelt at alt går på skinner.

Ettersom jeg hadde fått plass i startgtruppe fire i år måtte jeg tidlig opp lørdag morgen for å rekke start klokken 13.13. Halv åtte rullet vi avgårde fra Fredrikstad retning Gøteborg, da viste termometeret 19,5 grader. På veien ned steg termometeret i bilen sakte men sikkert, og vel fremme i Gøteborg viste det 25 grader. Solen stekte og svetten rant. En  mistanke om at mange kom til å gå i bakken i løpet av dagen snek seg innover meg.

De andre gutta hadde start noe senere så i år tok jeg trikken alene til Slottskogsvallen. Nok en gang ble jeg overrasket over hvor effektivt og proft arrangørene håndterer folkemengden. Selv med tusenvis av folk på vei for å hente startnummer blir det liksom ikke kø. Man blir ikke stående å vente noe sted, men følger strømmen gjennom messehallen, og vips har man både startnummer og annet nødvendig utstyr før man har kommet ut på andre siden. Bare å ta av seg hatten for sånt!

Jeg trodde faktisk jeg ville få dårlig tid før start, men hadde faktisk godt og vel en time til å slappe av i skyggen.

Fem over ett var det slutt på kosen og jeg tok plass i startgruppe 4.


Varmen var rett og slett drøy. Ikledd splittshorts og singlet stod jeg rett opp og ned i skyggen og svettet. I hodet mitt nynnet jeg på en gammel A-ha slæger som går noe sånt som "Like a lamb to the slaugther, I went down to the water, didn't know what was waiting for me there...". I etterkant en ganske passende tekst for denne dagen.

Den første kilometeren luntet jeg avgårde i 4.50 tempo, målet for dagen var å komme inn på 1.45 som i fjor. Gøteborgsvarvet er uansett ikke et "perse-løp". Etter 1,5 km gikk lissa opp på venstreskoen min.Ikke krise, men litt irriterende var det, særlig ettersom jeg i stresset presterte å røske lissen ut av de øverste hullene på skoen. Etter noen sekunder var jeg i gang igjen. På ryggen hadde jeg drikkesekken fylt med 7 dl energidrikk. Med jevne mellomrom tok jeg en liten sup, men passet på å ikke drikke alt for mye, med tanke på evt. mageproblemer. De første fem kilometerne gikk fin, fint. Det var riktignok varmt, men jeg tok det pent. Oppover Älvsborgsbroen var det flere som brøt og kom gående mot oss med startnummeret i hånden. Jeg synes det var deilig å løpe over på grunn av den friske vinden som blåste der. Faktisk blåste det så kraftig at flere mistet capsen. Over på Hisingsiden travet jeg avgårde i relativt avslappende langturtempo. På flere av drikkestasjonene grep jeg krus med vann og helte over hodet (etter fem minutter var håret tørt igjen).

10 km passerte jeg på 50 min, altså nøyaktig etter skjema. Etter planen åpnet jeg også her min nyinnkjøpte Enervit energigel og klemte innpå en god porsjon. Den var så søt og sur at det føltes som plombene i tennene løsnet og falt ut. Heldigvis hadde jeg et krus vann å tynne det ut med.

Jeg løp en knapp kilometer ganske fornøyd med omstendighetene, men så var det også slutt på moroa.


Bildet over er illustrerende for hvordan de siste 9 kilometerne av Gøteborgsvarvet 2013 gikk for min del. "I dass" i ordenes alle betydninger. Ikke mindre enn fire forskjellig Hibaser var jeg innom før jeg kreket meg over målstreken på 2.03. Magen var såpass kjørt at jeg ble liggende på hotellet med magekramper til langt ut på kvelden.

Når det er sagt er jeg happy med at jeg i det hele tatt kom meg i mål. Ikke mindre enn 2000 brøt i årets utgave av Varvet og de siste ti kilometerne var det flere kjipe scener med folk som gikk i bakken og andre som fikk hjertekompresjon langs løypa.

 Neste år går løpet på 17.mai, så da blir det ikke noe Varv.

Neste mål nå er 16.1 km (10miles) i Glommaløpet 15 juni.
Sjekk ut: www.glommalopet.no

torsdag 25. april 2013

15. juni - Glommaløpet 2013 - 10 miles og stafett

Etter litt prat, en del planlegging og en intensiv arbeidsperiode var jeg i dag tidlig og fortalte om Glommaløpet 2013 på NRK Østfolds morgensending.



Starten går på torget i Sarpsborg, målgang er på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.

Shuttlebusser før, under og etter løpet sørger for transporten.


13 av 16 km går på grussti. Løypa er rett og slett den fineste du kan tenke deg. Ferdig snakka!



Sjekk ut hjemmesiden Birger "springe.no" Patrick  har satt opp: www.glommalopet.no
Lik oss på facebook: www.facebook.com/glommalopet

Arrangører er Fredrikstad Idrettsforening (FIF) og Sarpsborg Idrettslag (SIL). Medarrangører er Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune.

søndag 7. april 2013

Fredrikstad Halvmaraton - En ny erfaring

I dag var det klart for å teste formen i årets første konkurranse. Gjennom vinteren har jeg trent jevnt og trutt. Den siste måneden har det til og med blitt en del løping ute og på bar asfalt, det liker jeg. Mye talte dermed for at jeg skulle gjøre det greit i dagens løp. Rett før påske skar det seg derimot helt. Jeg gikk ned for telling med snørr og hoste.Dermed var jeg ikke i form til å trene på to uker. Den siste uken har jeg forsøkt meg på turer opp mot 10 km, og følt at formen langsomt har blitt bedre. Jeg bestemte meg derfor å stille til start på dagens løp.

Været var flott. Blå himmel, sol og lite vind. Riktignok var vinden kald, men alt i alt var dette perfekte forhold og langt bedre enn stekende varme.

Natten hadde jeg tilbrakt på hytta i Sverige, men jeg rakk likevel å både levere datter i bursdagsselskap i Fredrikstad og en god runde oppvarming før startskuddet gikk. Det vil si, jeg trodde startskuddet skulle gå fem minutter senere og skjønte først at starten var i ferd med å gå da jeg hørte speaker telle ned da jeg kom joggende nedover gågaten. Det ble dermed enn flytende overgang fra oppvarming til start. Nok om det, jeg hadde bestemt meg for å holde tempoet lavt de første kilometerne og tvang meg selv til å løpe sakte, hvor sakte hadde jeg ikke koll på ettersom displayet på Garminen var uleselig svakt. Derfor endte jeg opp med å løpe bak folk jeg syntes så ut som de holdt passe rolig tempo.

Etter to kilometer kjente jeg at formen ikke var på topp. Rusk i halsen, rennende nese og tung i hodet. Sånne ting gir seg heldigvis etter fem - seks kilometer, så jeg trampet videre.

Etter tre kilometer tok jeg igjen en gjeng som jeg mente holdt fint langtur tempo. Det passet meg bra, særlig å ligge bak en rygg da vi løp mot den iskalde nordavinden mot løypens nordligste punkt.

Etter fire kilometer håpet jeg inderlig at formen snart ville løsne. Beina og pusten fungerte bra, men hodet var unormalt tungt.

Ved fem kilometer og første passering vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, men med heiende familie og venner langs oppløpssiden bestemte jeg meg likevel for å sjekke om ikke det ville løsne etter 7-8 km, det gjør jo ofte det.

Første fem passert og ved godt mot


Ved sju kilometer angret jeg intenst på avgjørelsen om å fortsette.

Ved åtte kilometer var jeg oppriktig redd for at jeg holdt på å få hjerneslag. Det hamret bak øynene og solen var uutholdelig skarp.

Ved ni kilometer kom jeg til å tenke på at det sannsynligvis var noe med bihulene, ettersom smerten bredte seg utover i ansiktet og pannen.

Ved halvløpt løp var det over og ut. For første gang har jeg dermed brutt et løp. Det var en litt rar opplevelse å tusle bort til sekretariatet og ta av seg nummerlappen, men i dag var noe annet uaktuelt.

To paracet og to timer på sofaen senere koblet jeg  klokken til PCen og registrerte at første ti km gikk på 46 min og 9 sek. Det var en gledelig overraskelse. Tiden er nemlig ikke gal til meg å være med tanke på at jeg konsentrerte meg om å holde tempoet nede og at formen var helt elendig. Med tanke på "årsmålet" om å klare halvmaraton på 1.35 lover det forsåvidt godt.

Det høres kanskje usannsynlig ut, men noe av grunnen til at jeg hadde løpt mye fortere enn jeg hadde trodd vil jeg tilskrive de nye Adidas Energy Boost skoene mine.

Bra greier!


Jeg har testet de over 60-70 km nå og har siden dag en registrert at jeg løper fortere med disse enn de andre skoparene jeg har, til og med enn i langt lettere sko. Det er også grunnen til at jeg valgte de foran Adidas Adios skoene mine til dagens løp. Boost skoene er endel tyngre, men de går rett og slett fortere... Løpsfølelsen er god, de sitter som sokker på føttene og virker mye lettere enn de faktisk er. Inntrykket jeg sitter igjen med er at jeg med disse kan holde et høyere tempo uten å bli stum i bena.

I august kommer Adidas Adios med Boost teknologi i sålen. De skal jeg ha, helt sikkert!