Novemberflåset 2012 - 5 km løp

I fjor oppdaget jeg 10 og 5 km konkurransen Novemberflåset i Strømstad. Planen var da i utgangspunktet å løpe 10 km, men på grunn av den ganske slitsomme løypeprofilen bailet jeg ut og løp 5 km i stedet. Det angret jeg ikke på, for denne drøye 5 km (5,3 km) var et supert, lite løp. Løypa var fin og flat, for det meste på asfalt, bortsett fra en liten km på grusvei. Med ca 50 deltakere er det lite trengsel, null stress med do-køer eller garderobeplass. I tillegg er svenskene en hyggelig gjeng. Derfor bestemte jeg meg for å ta turen til Sverige i år også.

I fjor endte jeg til min store overraskelse på fjerde plass av noen-og-tjue deltakere på 5 km. I år var målet pallen. Etter å ha gått igjennom resultatlister fra foregående år fant jeg at det burde være innen rekkevidde. Eneste jeg måtte gjøre var å løpe 5,3 km på 21 minutter (fire min pr km). På tredemølle har jeg ikke noe problem med dette, men jeg har fortsatt ikke kommet under 20 minutter på 5 km ute på landeveien.

I fjor stilte jeg meg opp sist i startfeltet ettersom gjengen jeg skulle konkurrere mot så ganske raske ut (med split-shorts og singlet i midten av november). Snart viste det seg at de ikke var så innmari raske og jeg avanserte i feltet gjennom hele løpet. I år valgte jeg å stille meg i front av startfeltet for å unngå å tape tid i trengselen de første 100 meterne.

Foto fra da jeg løp samme løype med bruttern i fjor. Været var ganske nøyaktig det samme i går. 6 grader, frisk bris og lett regn.

Den svenske funksjonæren ropte klara, gåååå, og vi spurtet avgårde ut i det kalde november-regnet. De første meterne passerte jeg noen få løpere og etter en kilometer hadde jeg fire løpere foran meg. Den første kilometeren gikk unna på 3.50 likevel økte de tre første økte avstanden og jeg skjønte at pallen nok var utenfor rekkevidde. Fjerde mann nærmet jeg meg derimot stadig og etter 2,5 km passerte jeg han. På dette strekket av løypa løp vi på våt og sugende grusvei og det var et par bratte kneiker. Innimellom snudde jeg meg og så at jeg økte avstanden til typen bak meg. Ved tre kilometer var vi tilbake på asfalt og nå gjenstod bare to små kilometer på flat asfalt inn mot mål. Problemet med disse to siste kilometerne er at de består av en laaaang slette. På slike strekk mister jeg ofte litt motet, det virker liksom lengre enn det faktisk er. Et annet problem med de to siste kilometerne er at det nettopp er de to siste kilometerne. Tre kilometer hadde jeg gjort unna på 12 min blank (kilometer nr. tre på grusveien gikk litt langsommere enn de to første). Det var her jeg for alvor begynte å bli sliten. Magen knøt seg og halsen var kald og tørr. Foran meg så jeg at karen som lå på tredje plass hadde "fått det" og løp med relativt tunge steg. Var det mulig å plukke han? Jeg bet tennene sammen og satte opp farten. Den fjerde kilometeren gikk dermed ganske kjapt, men så var det slutt på moroa. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg ikke kom til å orke å løpe resten av veien til mål. Jeg snudde meg og så løperen bak meg var i ferd med å tette luken i godt tempo. Det sies jo at man ikke skal se seg tilbake i løp og det er det nok noe i, for dette synet demotiverte meg ytterligere. Jeg hadde ikke krefter nok til å svare på femte manns tempo-økning. Svensken på tredje plass opprettholdt avstanden og  400 meter før mål passert svensken på femteplass meg. Jeg ramlet over mål på 21.58 min (i følge garminklokka). Hadde jeg klart å løpe inn på 21 min blank hadde jeg faktisk tatt tredjeplassen med god margin. Vinneren løp inn på 17.44, det er kjapt på 5,3 km.

Likevel var jeg topp-fornøyd med Novemberflåset 2012. Jeg forbedret tiden min med 30 sek fra i fjor. I tillegg viste det seg at t.o.m femte plassen fikk premie i dette supre løpet. Jeg kommer tilbake neste år også!

Utstyr:
Sko: Adidas adios 1
Nike tech tights
Nike kort-ermet dri-fit trøye
Nike Vapor jakke.

Konklusjonen er nok en gang at det er en del lettere å løpe på mølla enn ute (ikke at det vil overraske noen). Ettersom jeg kjører intervall-øktene mine på mølle må nok tempoet på intervallene opp fra 16-17 km/t til 18 km/t, pluss litt mer stigning på båndet. Jeg må jo for pokker krype under 20 min på fem km. Foreløpig er jeg halvminuttet unna. Det er faktisk litt på denne korte distansen.