Lørdag morgen bestemte jeg meg for å suse en tur til Strømstad for å løpe. En stund tvilte jeg på om det skulle bli 5 eller 10 km, men etter å ha tenkt gjennom saken, bestemte jeg meg for å løpe 5 km. 10 km løypa var såpass kupert at en personlig rekord var utelukket, i tillegg er det jo å få opp tempoet jeg trener på om dagen, ikke utholdenhet. Dermed var en 5 km test på sin plass.
Været kunne knapt vært bedre: 10 grader, lett skydekke med glimt av sol og vindstille. Noen titalls løpere jogget lett rundt Bojarskolan da jeg rullet inn på parkeringsplassen. Inne i skolens foajé ble jeg ønsket velkommen av blide funksjonærer. Her var ingen trengsel, lange køer ved toalettene og lignende. Dermed null stress og bare blide fjes.
5 km gruppen var ikke veldig stor, kun 15- 16 løpere fikk jeg opplyst, i 10 km-gruppa var det rundt dobbelt så mange. Ettersom vi har hytte i området hadde jeg løpt traseen flere ganger og det er en fordel i konkurranse. Jeg kjente hver sving og hvert lille krön. Og krön var det få av. Om 10 km løypa var kupert var 5 km løypa flat. Her var det ingen grunn til å spare på kruttet.
Etter en kort oppvarming ruslet jeg ned mot startområdet. Andelen Strömstad löparklubb-løpere dominerte startfeltet. Mange av dem i ført splitshorts og singlet. Jeg for min del hadde adizero longtights, langermet trøye og jakke. Dagens skovalg var Adidas Adizero Adios. De skoene ruler!
Med tanke på hvor kjappe gutta i shorts og singlet så ut, stilte jeg meg opp langt bak i feltet. Mitt mål for dagen var å krype så langt ned mot 4 minutter pr km som mulig. Jeg har jo klart 5 km på flat tredemølle i 4-minutter tempo, men landeveien gir mer motstand.
5 og 10 km startet samtidig. En svenske skrek -Klara, gåååå. Dermed halset vi avgårde. Jeg passerte en del løpere de første par hundre meterne og hadde etter 300 meter avansert godt i feltet. 5 km traseen delte seg fra 10 km traseen og på sletta foran meg så jeg hvem mine konkurrenter var. Lengst frem suste to karer av gårde i 3-minutters tempo, bak dem var feltet mer spredt og jeg kunne regne meg fram til at jeg lå på åttende plass. Løperne foran meg var ikledd shorts og singlet. Lette til beins spratt de bortover asfalten, og jeg tenkte at det nok var liten sjanse for videre avansement. Etter 1,5 km begynte jeg likevel å tette avstanden til syvende mann og straks krøp jeg langsomt forbi, samme med sjette mann. Han trippet av gårde på lette bein der jeg kom luntende forbi som en elg på søndagstur. Også femtemann passerte jeg før 2,5 km og en stund lurte jeg på om jeg hadde åpnet for hardt. 3 km ble passert på nesten nøyaktig 12 minutter, altså i tråd med skjema, men ettersom 5 km konkurranse var upløyd mark for min del, visste jeg lite om hvordan kroppen ville takle de siste to kilometerne. Etter tre kilometer svingte løypa inn på Strømstad golfbane. Dette er løypas eneste kuperte del, og det går litt opp og ned noen små bratte kneiker. Jeg hadde fått rygg på fjerde mann og merket at han ble litt stressa. Han ga skikkelig gass i oppoverbakkene og dro litt i fra. I nedoverbakkene regelrett beinfløy han og dro enda mer i fra. Ved fire kilometer var det derimot slutt på bakkene og kameraten foran meg hadde svidd for mye krutt på bakker.Nede på sletten fra Strømstad Spa-hotell og tilbake til Bojarskolan løp jeg uanstrengt forbi han. Jeg snudde meg ett par ganger, men til min lettelse så jeg at han sakket akterut.
4.5 km og tredjemann lå 2 -300 meter foran meg i godt tempo, samtidig begynte jeg å få ganske vondt i magen. Det er noe jeg opplever innimellom når jeg presser kroppen litt hardere enn vanlig. Jeg sjekket Garminen og så at jeg lå an til å klare 5km på rett over 20 minutter. Nå gjaldt det bare å la beina gå de siste 800 meterne (løypa er 5.3 km. 5 km ble passert på 20.45 og jeg gikk over mål etter 5.3 km på 22.20. Farten gikk litt ned på slutten på grunn av krampetendensene i magen. Beina og pusten klarte seg overraskende bra.
Alt i alt to supre timer i Strømstad en lørdag ettermiddag. Fikk til og med et Asics drikkebelte i premie. Stor stas!
Konklusjon: Selvtilliten har godt av svake startfelt. 5 km er morro, og det er ikke så farlig å lide litt når man hele tiden snart er i mål!
Neste konkurranse og mål for høstens tempotrening er Nyttårsløpet i Fredrikstad. 3km bånn gass!
Gratulerer med fantastisk løp. Definitivt morsommere å løpe forbi andre og i tillegg de med shorts midt på vinter!.o)
SvarSlettTakk,
SvarSlettVeldig mye mer motiverende å ta igjen folk enn å bli passert. Derfor starter jeg alltid litt bak i feltet, i hvert fall så lenge ikke det vil ha noen større betydning for slutttiden min.
Nå hører det med til historien at mine konkurrenter denne dagen sikkert ikke var de kjappeste i byen, jeg er likevel fornøyd med å løpe fra noen av dem.
Egentlig er jeg litt overrasket over at så mange velger shorts når temperaturen er såpass lav. Skulle jo tro det var en fordel å holde seg varm...
Respekt! "Elg på Søndagstur". Hehe. Kjenner meg igjen der! Når på dagen går nyttårsløpet? Mange som stiller bakis?
SvarSlettHei Birger,
SvarSlettNyttårsløpet går av stabelen på Nyttårsaften. Klokken to, tror jeg det var i fjor. Det betyr i alle fall få bak-fulle folk. Desto mer fortjent føles den første pilsen senere på dagen/ kvelden!
To runder av 1650 meter gjennom Fredrikstad sentrum.
Hei! Fin reportasje og godt jobbet! Lurte litt på å stille i det løpet selv, men valgte Jessheim. Fem km er en artig distanse. Stå på videre, så klarer du sub 20 neste gang! :-)
SvarSlettTakk for det,
SvarSlettSub 20 er et mål, men tror på det må bli til neste høst. Målet til våren og sommeren er diverse halvmaraton og 10 km. Dermed har jeg liksom planlagt å redusere mengden tempo og trene mer utholdenhet fra nyttår. Teorien er da at tempoet jeg har opparbeidet nå skal opprettholdes, samtidig som jeg med mer utholdenhetstrening kan holde det over lengre distanser (nesten i hvert fall)...