Her om dagen ringte en journalist fra NRK. Hun fortalte at de skulle lage en sak om Nyttårsløpet i Fredrikstad. I den anledning lurte de på om jeg kunne tenke meg å bli intervjuet om oppkjøring til løpet, grunner for at jeg løper, etc. I utgangspunktet kunne jeg ikke det. Jeg deler riktignok tanker og erfaringer om trening og konkurranser her på siden, men å bli intervjuet av radio er litt annerledes. Majoriteten av lytterne betrakter sannsynligvis folk som løper ute i pøs regn i romjula som tullinger. Etter å ha tenkt meg om et par ganger valgte jeg likevel å stille opp. Det er jo tross alt litt tullete å løpe rundt i regn og kulde uten å ha sjanse til å oppnå annet enn en kilometer-tid man selv er fornøyd med. Likevel gjør jeg det altså, både fordi jeg mener det er lurt, men også fordi jeg liker det underveis og ikke minst etterpå.
Avtalen med journalisten var at vi skulle ta intervjuet underveis på en av løpeturene mine. Dessverre regnet det og blåste friskt på morgenen i dag, så det hele ble en nokså frisk fornøyelse.
Det var ingen ting å utsette på journalistens spørsmål og forhåpentligvis klarte jeg å klemme ut noenlunde fornuftige svar. Det blir i hvert fall spennende å høre resultatet.
Piggsko
En av gavene under treet i år var Icebug Spirit, piggsko. De var riktignok fra Martin til Martin, men ettersom de ble pakket inn, havnet de i kategorien julegaver. Nok om det. Selv om det hverken er snø eller is i mils omkrets bestemte jeg for å teste skoene i går kveld.
Løpsfølelse
Førsteinntrykket var at disse skoene er kjappe. De har lav profil og jeg kjente det litt i leggene etter 8 km. Løypen gikk for det meste gjennom skog og på grusvei. Her satt skoene som spikret. Disse skoene er nesten ikke oppbygd og løpsfølelsen var rett og slett super!
På asfalt satt skoene overraskende bra. Den knatrende lyden sa klart i fra om at dette dreide seg om stål mot stein og man skulle kanskje tro at det var en dårlig kombinasjon. I hvert fall viste det seg å sitte godt.
Stabilitet
Da jeg kjøpte skoene var jeg veldig spent på om de var tilstrekkelig stabile ettersom jeg overpronerer. Her var det ingen kiler, eller andre triks for å manipulere fotens bevegelse. På grunn av den lave profilen og minimale oppbyggingen er førsteinntrykket likevel at disse fungerer meget bra.
Eneste skåret i gleden er to vannblemmer på størrelse med fem-kroner på hver hæl. Bortsett fra akkurat det gleder jeg meg til neste gang isen legger seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar