Jeg innledet uken med en liten intervalløkt/ fartslek-økt på mandag. Heldigvis slapp jeg å bli sjokkert over at formen var ruinert etter tre ukers treningsopphold Tempoet i kroppen var ikke så verst, men jeg merket at tre uker med sykdom har høvlet toppen av farten min. Likevel var det på mange måter en god økt som ikke tok alt håp fra å få en god opplevelse i Gøteborg 12. mai.
Tirsdag gjennomførte jeg en restitusjonstur på 9 km. For å få kabalen til å gå opp med kone og barn som skulle hit og dit, måtte jeg ta denne turen en snau halvtime etter middag. Å løpe så tett etter større måltid funker rett og slett ikke for meg. Kroppen er dø og magen murrer stadig mer misfornøyd for hver kilometer som går.
På onsdag tok jeg en hviledag. Torsdag var det derimot på'n igjen. På programmet stod 7 km tempo. For anledningen bestemte jeg meg for å teste Adidas Adios 2. På mølla har jeg opplevd litt smerter under foten når jeg løper med disse. Da jeg testet de på denne lille tempoturen fungerte de derimot knirkefritt. Sammenliknet med Adios 1 (som jeg forøvrig brukte på mandagens intervaller), er ikke løpsfølelsen like god. Man føler rett og slett ikke samme kontakten og grepet med bakken. På den annen side oppleves de som mer skånsom i og med mer demping. Tempoturen gikk bra, 7 km i 4.30 min pr. km tempo i snitt og det i en ganske kupert løype. Med tanke på mitt sykdomsavbrekk begynte jeg virkelig å få troen på at det ikke har vært et sykdomsavbrekk, men en lenge etterlengtet hvilepause.
Adios 1 vrs. 2
I dag (søndag) var det på tide med langtur. Været var super dupert og jeg hadde avtalt med en løpekompis å ta en runde i Fredrikstadmarka. Marka byr på nydelig løpeterreng, men først og fremst i finvær. Når det regner trives jeg nemlig best på asfalt. Vi la avgårde klokken 09.00 i strålende sol og 8 plussgrader. I marka var det faktisk en del som hadde kommet seg ut allerede og vi møtte flere joggere og promenerende på turen. Det er egentlig litt oppmuntrende! Tempoet var passe lavt (5.20 min pr km), men på grunn av terrenget og de innimellom grusomt bratte motbakkene fikk vi likevel pulsen litt opp. Etter 12 km skilte jeg lag med løpekameraten og skogen. Herfra og hjem var det 6 km med lettløpt asfalt. Tempoet gikk opp og vel hjemme hadde jeg løpt 18 km i samme tempo som jeg holdt under Gøteborgsvarvet i fjor.
Alt i alt en god uke som gjør meg en smule optimistisk med tanke på GBGvarvet. Eneste grunn til bekymring nå er at begge ungene er sørpe forkjølet og at kona klager over vond hals. Jeg synes det virker som absolutt alle er forkjølet om dagen. Det passer meg mildt sagt paranoid dårlig! Jeg krysser dermed fingrene for nok en uke med kvalitetstrening.
Noen ganger er sånne ufrivillige opphold fra trening bare sunt selv om det føles surt der og da. Stå på videre, virker som du er i rute til GBG varvet. Er selv så vidt igang igjen etter 6-7 uker uten trening grunnet influensa, deretter betennelse i kneet. Er helt ute av det, men gleder veldig til å ta fatt på løpinga igjen.
SvarSlettHei PEr Christian,
SlettTror det er viktig å beholde roen når man er syk eller skadd. Jeg har sett nok eksempler på venner og kjente som forsøker å trosse vonde føtter, knær og akilleser og dermed får treningsopphold på ikke tre uker, men ett år.. Likevel skjønner jeg at du gleder deg til å ta fatt på treningen 6-7 ukers opphold. Man blir jo ganske gretten av sånt!
I forhold til Gøteborgsvarvet satser jeg på å tilnærme meg løpet som hva det er, nemlig et god-stemning-løp. I fjor hadde jeg forhåpninger om å sette PB i løpet. Det har jeg ikke i år. I år skal jeg stresse minst mulig, nyte det samtidig som jeg håper å løpe fem minutter fortere enn i fjor. Det betyr rundt 1.43. jeg blir ikke deppa av 1.45 heller, men får se an forholdene på løpsdagen, både vær og dagsform..