November 2010 og Gøteborgsvarvet var fortsatt det store målet og hovedmotivasjon for timene jeg peste rundt på grusveier, stier og fortau i Fredrikstad-distriktet. Etter hvert som høsten krøp på begynte jeg likevel å leke med tanken om å melde meg på Fredrikstad-løpet. Både utholdenhet og tempo hadde jo faktisk forbedret seg drastisk i løpet av relativt få måneder. Jeg løp nå fem økter i uka på mellom seks og tolv km. Fredrikstad løpet skulle gå av stabelen 10. april, altså relativt lenge til, noe som betydde tid til å løpe mangfoldige flere mil og forhåpentligvis utvikle bein som var rede til å spurte 21,1 km.
Med mitt nye delmål (Fredrikstadløpet) fortsatte jeg å trene med høy intensitet og iver. Ute krøp gradestokken under null, det ble mørkt tidligere og tidligere. Jeg gikk til innkjøp av vintertights, nytt ullundertøy og hodelykt, likevel fristet det stadig oftere å trekke innendørs. Fra desember til februar tilbakela jeg derfor 50 mil på tredemølle. Noe ensidig og til tider grusomt kjedelig, men det gjorde sitt til at jeg begynte å løpe intervaller.
I løpet av februar greide jeg å presse 10 km tiden på mølle under 49 minutter, jeg klarte å løpe 15 km uten stopp og tempoet på 4 X 1000m hadde tatt seg opp betydelig. Spørsmålet var hvordan dette ville overføres til landeveien. Jeg hadde jo lest mye om at å løpe på mølle var betydelig lettere enn å løpe på vei, særlig når mølla har ligget på null grader stigning hele vinteren...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar