Etter en god natts søvn spratt jeg opp ved åtte tiden og fikk i meg litt frokost. Start gikk 13.00, jeg bor fem minutter unna, så jeg hadde god tid til å forberede meg. Men selv om jeg hadde god tid, hadde jeg fortsatt problemer med å avgjøre hvilke sko jeg skulle bruke. Det stod mellom Adidas Adistar Salvation og Adidas Adizero tempo. Saucony Fastswitchene hadde jeg avskrevet fordi jeg hadde fått for få mil i dem.
Til slutt endte jeg opp med å snøre på meg Adidas Salvation-skoene, men jeg la Tempoene i baggen. Salvationene visste jeg kunne ta meg 21 km uten å gi meg større smerter i knær eller føtter. Problemet var at de er ganske tunge. Adizero Tempoene er på sin side relativt lette, men med mindre demping og dermed større sjanse for å ryke på en smell. Jeg hadde heller aldri løpt økter på mer enn 10 km i dem tidligere.
Likeledes slet jeg med å beslutte hvilke klær jeg skulle velge. Var det ikke litt varmere enn vanlig, men fortsatt litt surt? Ettersom jeg hater å bli kald, så valgte å safe med lange Adizero tights (som uten sidestykke er de beste tightsene jeg har med tanke på pusteevne), Craft Ventilation trøye og Craft Performance løpejakke.
Klokken 12.00 spiser jeg to, tre bananer og legger i vei mot sentrum. Like spent som meg var datteren min, Hedvig på fem år, som klokken 12.30 skulle løpe 500 m barneløp.
Masse mennesker hadde samlet seg i startområdet ved rådhuset. Tror det var tilsammen ca. 500 påmeldte til 5 km og halvmaraton og aldri har jeg sett så mange jogge rolig fram og tilbake i byens gågate. Innimellom var det noen kjente fjes fra Fredrikstad. Mange skulle løpe 5 km, men en del skulle også 21.1.
Først var det barneløp!
Lissa på skoen til Hedvig gikk opp rett før mål, så måtte leie henne inn. Typisk Nike!
Superfornøyde barn fikk medalje rundt halsen og min første halvmaraton nærmet seg med stormskritt. Jeg møtte noen bekjente som hadde vært igjennom noen halvmaraton før, og spurte om råd vedrørende skovalg. Den ene sverget til godt dempede mengdetreningssko, den andre ville uten tvil gått for lettvekterne - "litt vondt i beina må du faen meg tåle de siste kilometerne!" Og, ja, det måtte jeg kanskje? I alle tilfeller fant jeg fram baggen med Adidas Tempo-skoene og skiftet i en fei.
Endelig hadde jeg tatt en beslutning angående sko, nå gjenstod bekledning. Hva har man på seg i 12 grader og skiftende skydekke? Mange rundt meg suste rundt i shorts og singlet, men noen hadde også lange tights og jakke. Hva er værst av å fryse, eller svette???? JEg landet på at det er værst å fryse og beholdt lange tights og jakke.
Fem minutter til start.
Ettersom dette kun skulle være en ganske ordinær langtur i treningsprogrammet mitt, stillte jeg meg opp bakerst i startgruppen. I tillegg hadde jeg tatt meg f. på at jeg ikke skulle spurte ut fra start, jeg skulle ta det rolig og pent og da passet det jo bra å ha færrest mulig bak meg.
Ett minutt til start og jeg var ubehagelig tørr i munnen.
Startskuddet går og jeg småjogger 30 sekunder senere over startstreken. På grunn av tidtaking med chip på hver enkelt løper har det likevel ikke noen betydning for slutttiden at man kommer sent over startstreken. I tillegg er det jo gøyere å løpe forbi folk, enn å bli løpt forbi selv....
Jeg skulle ta det med ro fra start til mål og komme inn rett under 1.50. Det var tanken. Etter noen hundre meter begynte jeg imidlertid å synes at det gikk litt for sakte. Jeg satte derfor opp tempoet noe. Garminen viste 4.52 min pr. km og jeg tenkte at det var et ganske behagelig tempo. Løypa er jo tross alt flat og fin.
I løpet av de første fire km løp jeg forbi noen hundre løpere, og inn mot runding 5.2 km hadde jeg også passert mange av de som kun skulle løpe 5 km (Fredrikstad løpet består av fire runder av 5.2 km). Dette tempoet holdt jeg de neste 5,2 km og de neste 5,2 km deretter, men så ble jeg lei.
Da jeg tok fatt på den fjerde og siste runden var jeg rett og slett demotivert. Ikke veldig sliten, men hadde bare mistet lysten til å løpe en runde til. Samtidig var det utelukket å gi seg. Jeg lå jo til og med an til å løpe inn på laaangt under 1.50. Jeg tok meg derfor i nakken og fortsatte med det jeg var her for å gjøre - nemlig å løpe. For å gjøre de siste fem km overkommelig satte jeg ned tempoet noe, til 5.10 min pr. km. 26 min senere små spurtet jeg glad og fornøyd over målstreken til tiden 1.45.52.
Selvfølgelig var jeg sliten, men ikke så sliten som jeg hadde trodd. Med medalje rundt halsen og noen kopper saft innabords ruslet jeg hjemmover, egentlig veldig godt fornøyd med min debut.
Utstyret
Vel hjemme kunne jeg konstatere at Adidas Adizero Tempo skoene hadde fungert veldig bra. Ikke antydning til vondt verken i føtter, knær eller rygg. Supre sko! Angående bekledning hadde jeg nok for mye på. Skulle kastet jakka etter første runde, men av en, eller annen grunn beholdt jeg den på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar