Strømstadmilen gikk av stabelen lørdag. Fredag før løpet løp jeg en rolig 7 km med 4 innlagte tempodrag (i øs-pøs regn). Senere på kvelden fikk vi besøk og selvfølgelig lot jeg meg rive litt med og endte med å drikke noen flere pils enn jeg hadde tenkt. Det skulle straffe seg. Lørdag våknet jeg med lett hodepine og forbannet meg selv momentant. Ute var det lett skydekke og en kjølig bris, helt perfekt løpevær. Med det forsøkte jeg å overtale meg selv til at dagen tross alt ville ende godt.
Klokken 15.00 var situasjonen snudd på hodet. Hodepinen var borte, men temperaturen hadde krøpet til 25 grader og vinden hadde stilnet. Jeg klarte ikke lenger å overtale meg selv om at dagen ville ende godt.
Vel fremme på Strømstadvallen (start og målgang) stod jeg ikledd kort løpeshorts og syltynn singlet og følte hvordan svetten perle seg i pannen uten at jeg beveget en finger. Jeg gjorde det klart for dagens løpekompiser at jeg ikke ville ta noen sjanser i dag - at jeg ikke ville ende opp dehydrert og bevisstløs i et buskas. Målet var derfor å legge meg i et tempo litt under maks. Jeg satset med det å komme inn på under 46 minutter. I tall betydde det raskere enn 4 minutter og 36 sekunder pr.km, eller 13 km/t i gjennomsnittsfart. Løpekameratene, som er en del kjappere, var fast bestemt på å gi alt og dro meg med til startsgruppen for de som skulle løpe på under 41 minutter. Jeg stilte meg bekymret opp helt bakerst i gruppa, startsskuddet gikk, og det var det siste jeg så av dagens løpekamerater.
 |
| 2 x 5 km |
Første del av løypa bar utfor ned mot sentrum. Jeg holdt tempoet til løperne rundt meg og Garminen viste at jeg holdt under 4 minutter tempo - alt for fort for meg. Jeg prøvde å slakke av litt, men ble fort revet med og løp snart like raskt igjen. Etter rundt 1 km møtte vi den første bakken - en bratt liten jævel som kjørte pulsen i været, før det igjen bar utfor ned mot sentrum. Gjennom sentrum stod en del mennesker og heiet, det gjorde selvfølgelig sitt til at jeg gasset på litt ekstra også her. Etter 2.5 km var rundens første drikkestasjon og jeg kastet beger i ansiktet. Varmen var plagsom og jeg begynte å telle over hvor mange øl jeg egentlig hadde drukket kvelden i forveien. Ved ca. 3 km møtte vi nok en kort, men bratt bakke. Fra 3,5 opp til runding ved 5 var det oppover. Det var vindstille i gatene, solen stekte i ryggen, jeg forbannet pilsflaskene dagen i forveien. For å fåopp stemningen enda noen hakk begynte jeg å tenke det bleke ansiktet til gutten som hadde kollapset rett før mål på Gøteborgsvarvet.
De første fem km ble gjort unna på rett under 23 minutter. Foreløpig gikk det altså etter planen (bortsett fra den hodeløse åpningsspurten). Spørsmålet var om jeg ville jeg klare samme tempo en runde til.
Jeg forsøkte å omstille tankene. Når jeg kjente etter fungerte jo faktisk bena godt, jeg var ikke det minste svimmel, tørst eller tungpustet. Nå gjaldt det bare å fortsette å holde bena gående fem kilometer til, og fem kilometer er jo egentlig ikke så veldig mye. Med disse tankene i hodet gasset jeg på nedover mot byen. Jeg drakk ved drikkestasjonene og tok det litt rolig i oppoverbakkene. Solen stekte i ryggen de siste kilometerne oppover mot mål, og jeg løp gjennom alle hageslangedusjer folk som bodde langs løypa tilbød.
Inn på stadion så jeg den digitale klokken over målseilet runde 45 minutter. Jeg hadde dermed snaue ett minutt på å gjøre unna litt over 200 meter. På oppløpet hang løpekompisene over gjerdet og skrek at jeg skulle få opp farta. Det gjorde jeg og gikk over mål på 45.37 (i følge klokka, men 45.53 i følge resultatlisten?).
Ett minutt treigere enn i Tønsberg to uker tidligere, men jeg nådde målet for dagen og var egentlig ganske fornøyd. Enda mer fornøyd ble jeg da jeg fant ut at min ene løpekamerat som hadde løpt fra meg med seks minutter på en 10 km i Fredrikstadmarka i slutten av mai (Handymanløpet), bare løp fra meg med tre minutter nå.
Strømstadmilen var et supert arrangement. Masse vennlige funksjonærer, relativt korte køer til toalettene, godt med drikkestasjoner og bra med folk langs løypa!
Dagens utstyr fungerte supert:
Adidas Adizero Mana 5: Jeg vurderer å hamstre noen utgaver av denne utgående modellen!
Nike SS drifit sleeveless trøye: Luftig og lett!
Saucony løpeshorts: Lett og luftig - fungerer supert på varme dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar