Da jeg våknet i morges følte jeg meg en smule daff, men det gjør jeg jo i grunnen ofte, så jeg valgte å tenke at energien ville komme utover dagen. Det gjorde den også forsåvidt, mer om det senere. Så etter å ha revurdert dagens antrekk flerfoldige ganger var familien endelig klare til å dra. Akkurat det med løpetøy var nemlig en liten utfordring i dag. Plutselig var det 16 varmegrader, og de nyinnkjøpte 2xU-tightsene var utelukket. Dermed valgte jeg Nike tech capris, tynn Craft langarmet teknisk trøye og løpevest med netting i ryggen. Dette fungerte greit, men innimellom var det litt i varmeste laget, i skyggen og blåste det derimot en kald nordavind og der satt jeg pris på vesten.
Angående sko hadde jeg tenkt å løpe med Adios 1 eller 2, men med tanke på smertene jeg har slitt med under foten, og innimellom akillesen valgte jeg å safe med Adizero Mana 5. De fungerte veldig bra. Jeg kjente det litt i akillesen på andre runde, men det roet seg etter hvert, og nå etter løpet kjenner jeg ikke noe hverken i fot eller akilles.
 |
| Hedvig i turkis jakke på vei mot mål og medalje rundt halsen. Stas! |
Klokken halv ett var vi klare for barneløp. Både Herman på 3 og Hedvig på 6 var klare for dyst, endelig friske etter influensa.
Deretter var det ca 30 minutter til start for halvmaraton og klart for å ta av overtrekkstøy og snøre på seg konkurranseskoene.
Mer enn tidligere gruet jeg meg til start, samtidig var jeg utålmodig etter å komme i gang. Bli ferdig.
Med chip i startnummeret var det ingen grunn til å presse seg fram i feltet, og ettersom jeg synes det er gøyere å passere folk enn å bli passert, stilte jeg meg opp sist i feltet.
Klokken 13.05, og vi var i gang.
Usikker på hva slags strategi jeg skulle velge for løpet la jeg av gårde på lykke og fromme. Dagens plan var å kjenne på kroppen, og kun bruke klokka som speedometer med mål om å komme inn rett under 1.40. Resultatet ble noe sånn som at jeg tittet på klokka og registrerte at jeg holdt 4.15 min på km . I for å senke farten tenkte jeg at "jaha, er det såpass fort vi skal løpe i dag, vel, vel, det føles fint".
For å gjøre en lang historie kort kan jeg røpe at denne tilnærmingen fungerte som smør i 16 km.
De første 5 km gikk unna i 4.30 tempo. Ikke veldig fort for lettbeinte, men persen min på 10 km er faktisk ikke raskere enn 44.21 minutter. I dag ble ti km passert på 45 min. Bekymringene mine for litt vond hals og tungt hode var borte. ved 15 km lå jeg an til å komme inn rundt 1.36, deretter ble det bare surr.
Fredrikstadløpet består av fire runder. Ved hver runding er det drikkestasjon. Da jeg grep to beger energidrikk ved siste passering tenkte jeg at dette lå an til å bli en knalltid. Kun drøye 6 km igjen. For å ikke søle drikken utover stoppet jeg og gikk litt mens jeg drakk. Så la jeg av gårde igjen, egentlig ganske optimistisk. Denne optimismen holdt sånn ca 1 km, så fikk jeg det for fullt, plutselig gikk km tiden rett i bånn. Delvis ved at beina surnet, men også fordi jeg begynte å bli ganske ør i hodet. Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg måtte gå noen skritt, så da gjorde jeg det. Et problem for meg på dette strekket av løpet var at jeg var mutters alene. Ryggene jeg tidligere hadde hengt på hadde enten forsvunnet foran meg, eller bak meg. Dermed gikk jeg helt til det kom en rygg. Det var en kar jeg hadde passert noen km lengre nede i gata. Så bet jeg tennene sammen og bestemte meg for at jeg ikke skulle slippe denne karen. Først løp vi et ganske behagelig tempo, men to km før mål satte karen gradvis opp tempoet. En km før mål gasset han på virkelig, og jeg hørte meg selv si "Dæven, nå er jeg tom" hvorpå han svarte "er ikke gæernt å være tom i fire-blank tempo". Dette resulterte i at den siste kilometeren gikk kjapt unna, for jeg klarte å holde både ryggen og tempoet inn. En god stund trodde jeg at denne overraskende energiboosten ville redde meg inn under 1.40. I mål glemte jeg å ta til venstre og tapte og måtte snu og løpe tilbake. Dette tapte jeg maks 15. sek på og utgjorde ikke noe i den store sammenhengen. Sluttiden ble nemlig 1.40.38, og jeg var skikkelig skuffet. Målet hadde jo vært under 1.40, i tillegg lå jeg an til mye bedre.
Nå noen timer senere er jeg fortsatt skuffet, men målet mitt var faktisk å komme inn under 1.40. Det var det jeg anså som realistisk utfra formen om dagen. Burde jeg ikke dermed være fornøyd med et avvik på kun 38 sekunder? Nei, ikke når jeg tapte tre - fire minutter på de fem siste km.
Grunnen til denne sprekken er sikkert sammensatt. Jeg åpnet sannsynligvis for fort. Jeg har for få langturer i bena og dagsformen var ikke bra. I tillegg er konkurransepsyken min latterlig. I stedet for å tenke at nå skal jeg gasse på ved 16 km, tenker jeg negative tanker i bøtter og spann.
Alt i alt var det 85% kanonløp og 15% katastrofetenkning.
Dere løper sammen med jentene mine på bildet (90 og 91) :)
SvarSlettHalvmaraton er ikke til å spøke med - det kan fort bli tungt på slutten. Jeg synes likevel du skal være fornøyd, det er jo tross alt bare snakk om sekunder! (Du tapte vel også endel unødvendig tid hvis du startet helt bakerst i feltet - ganske dumt at de ikke opererte med nettotider.) Så gratulerer, og gleder meg til å lese rapport fra neste løp! :)
Hei,
SlettMorsomt med barneløp! Barna mine på tre og seks år synes i hvert fall det er ekstraordinært gøy å få medalje.
Dette er det tredje halvmaratonet jeg løper. Forskjellen fra tidligere er at jeg startet friskt i den tro at jeg ville klare å holde bena gående helt inn selv om jeg var nødt til å sette ned tempoet noen hakk de siste km. Der gikk jeg på en smell. I Gøteborg skal jeg forsøke meg på litt safere disponering av kreftene, i håp om at det slår bedre ut på totalen!
Angående tidtaking så trodde jeg tiden ble målt fra man passerte målstreken ved start og mål (det var jo chip bak på startnummeret)??
Alt i alt var løpet en positiv opplevelse, og egentlig var det bare to kilometer rundt 17 og 18 som ødela litt. På den positive siden perset jeg med over fem minutter fra i fjor.
Grattis til deg som løp et godt disponert løp og fikk en positiv opplevelse av det. Bra greier!
Jeg gikk på en fryktelig, horribel smell i nettopp Gøteborg for to år siden, så heretter går jeg alltid for negativ splitt - og blir kanskje litt vel forsiktig :)
SvarSlettJeg trodde også at de hadde nettotid siden vi brukte chip, men broren min hadde fått høre at det var felles startid, og det stemmer med at min ofisielle tid var 17 sekunder saktere enn min egen tid. Litt rart (og dumt), synes jeg.
5 minutters pers i forhold til i fjor er jo kjempebra! :)
Det med chipen er jo ganske irriterende. Hadde jeg vært litt nærmere 1.40-grensen hadde det vært enda mer irriterende, jeg løp jo også feil i målområdet og tapte noen sekunder der.
SvarSlettJeg løp Gøteborg i fjor og har ikke troa på å forbedre persen min der. I motsetning til i fjor skal jeg forsøke å sette pris på folkehavet og dermed gjøre det til en fin løpeopplevelse.
Neste mål hva angår gode tider på halvmaraton blir dermed Oslo i september.
Au da, det hørtes tøft ut. På en måte ekstra ille fordi dt fløt så bra først. Har vel knapt opplevd en gjennomgåend god halvmara, det blir liksom alltid vondt på et eller annet tidspunkt. Husker godt hvordan jeg sleit siste runden i Fredrikstad i fjor... 38 sekunder er og ingenting å irritere seg lenge over når du tok en så soleklar pers. Synes du skal være godt fornøyd med å få en så bra tid når du tross alt gikk på en smell. (c:
SvarSlettHadde jeg tatt meg i nakken og bitt tennene sammen frykter jeg at jeg sannsynligvis hadde ridd han av. Jeg mistenker i hvert fall det etter at jeg plutselig klarte å avslutte med to kilometer i godt tempo.
SlettLøsningen tror jeg ligger i å bygge stamina. Jeg har nok beveget meg litt for ofte i komfortsonen. Dermed er det flere lange langturer i litt høyere tempo og innimellom litt lengre intervalløkter som gjelder de neste ukene. Aller først er det derimot en uke med redusert treningsmengde på programmet.
Hei og hopp!
SvarSlettHar smuglest bloggen din en stund, og kjente deg igjen da jeg stod på sidelinjen i går. Kjipt med de siste km'erne der.. Kjenner følelsen, for å si det slik.
Selv har jeg meldt meg på skogsmaraton i juni. Det bør bli endel langturer i fredrikstadmarka innen den tid. Du har ikke vurdert å trene litt med FIF da? De løper langturer (ca. 2 timer) hver onsdag :)
Lykke til videre med trening og løp :)
...og forresten, synes du skal være fornøyd med 5min pers! Tross alt!
SvarSlettHei!
SlettEneste løsningen for å unngå den følelsen er nok å kjøre flere to-timers turer. Har lenge fundert litt på å begynne å trene med FIF, men har latt det være på grunn av at treningstidene ikke har passet med kabalen på hjemmebane. Nå skal derimot dattern min begynne å trene friidrett/ barneidrett med FIF og da tegner vi familiemedlemskap i foreningen. Da blir det kanskje også lettere å henge med på treningene i løpegruppene for min del.
På en måte er jeg fornøyd med 5 min pers. På den annen side har jeg løpt så pass mye at det burde gått litt raskere. På den tredje side er det ok å ha en ikke altfor uoverkommelig pers å kjempe mot i neste løp...
Gratulerer med vel gjennomført! Respekt, de få sekundene er da ikke noe å bli trist av! Ble ikke noe på meg, bakrusen var så tøff at selv den lille 5-km turen for å hente bilen på kvelden var tuuuuuung :)
SvarSlettJeg prøve å løpe halvmara i går, litt for å finne ut hvordan det er så prøvde jeg sub-5 tempo. Jeg skrapte meg inn såvidt, men måtte gjøre noen småstopp. Er nesten glad jeg ikke var med på løpet, da hadde jeg sikkert blitt stående og vrenge mage, hadde ihvertfall ikke hatt tjangs på å prøve å følge deg!
Bakrus er ikke noe å spøke med. Jeg tror det er best å holde seg til små og slække turer i de tilfeller hvor løpeabstinensene overgår alkoholabstinensene.
SlettJeg har kommet over den verste skuffelsen over sekundene på halvmaraen nå, men skulle gjerne hvert på entretti-tallet. Det høres liksom en del bedre ut.
Neste mulighet er Varvet, men der har jeg ikke håp om pers. pga for mange litt lange bakker. Mulig jeg bare tar det som en hyggetur. Du stiller jo også til start der?
Håper det :) kommer litt an på hva som skjer med Therese, og det er selvfølgelig også sesongåpning for min andre hibby samme helg..blir det løp, skal det nytes til fulle :)
SvarSlettHva er den andre hobbyen? Sykkelen eller classic racing? Hvis det er sykkelen bør du løpe. Sykling er sånn jeg ser det for folk som ikke har kondis til å gå eller løpe...
SlettEr det derimot Classic racing har jeg full forståelse for at du strir med dilemmaet. Jeg drømte lenge om å delta med Alfa Romeo Bertone coupen jeg en gang hadde, men er ikke flink til å skru, og ikke penger nok til å sette bort oppgaven, dermed ble jeg aldri den nye Ronny Petterson (kanskje like greit).
Du skulle aldri ha solgt alfa'n! Evt skulle du solgt den til meg! Ja, det er sesongåpning på våler, og har en illsint Hillman Imp klar (eh...) i garasjen.
SlettLitt enig når det gjelder sykkel, men tror det er fordi jeg har møtt mange som ødelegger ryktet. Sykkel i blåløype er like slitsomt som løping, men langs vei er det en annen sak...
Bra gjennomført løp dette. Gjør ikke noe å perse i sesongåpningen, da han man du gjort en god jobb før start og kommer nok til å komme flere muligheter i år.
SvarSlettJeg løp Fredrikstadløpet selv og var helt sikket på at det var mattestart så stilte meg midt i feltet. Tapte noen sekunder på det men fornøyd allikevel.
Skal stille i varvet selv og har kun som mål å slåfjorårets tid, tror ikke det er noen perseløype med alle bakker og broer. Men er en veldig bra løype og stemningen underveis er som Karl Johansgt i Oslo på 17 mai :o)
Lykke til!
Takk for det. Morsomt å perse i sesongåpningen, men skulle bare mangle. Jeg begynte å løpe for drøye et og ett halvt år siden og treningsmengden siden da har steget jamnt og trutt. Håper at jeg fortsatt kan plukke noen minutter her og der ved å endre litt på treningsopplegget, etc. Jeg føler liksom ikke at jeg er helt i mål med tanke på konkurranser og tider ennå.
SlettJeg gleder meg til Varvet, men nesten mest folkefesten og banketten!