Trene til halvmaraton - uke 6 og 7 av 10. Downs and ups

Det å løpe er rare greier.
Etter sammenhengende trening uten skade- eller sykdomavbrekk i seks måneder, begynte det å gå ganske så tungt for tre - fire uker siden. Det var nesten som om det gikk tyngre og tyngre for hvert treningspass. Turene rett rundt 10 kilometer gikk greit, men på turene over 15 km, intervall- og tempoøkter var kroppen tung og tom for krefter. Kanskje var grunnen at jeg hadde for mange treningsdager i strekk uten hvile, kanskje jeg rett og slett begynte å bli litt sliten, eller kanskje jeg har hatt et beskjedent virus som ikke ga seg skikkelig til kjenne. Ikke vet jeg, men en skikkelig dip i formen var det.

Heldigvis var ikke dette lille tilbakeslaget permanent - det er vel sjelden det, bortsett fra hos overtrente svensker, som Per Elofsson, etc, men han hadde nok også trent litt mer enn meg.. Vendepunktet kom i hvert fall på en liten temporunde på Bislett-stadion for to uker siden. Jeg løp verken spesielt fort, eller langt, men det var gøy å løpe der. I motsetning til å trave rundt alene på øde veier på Kråkerøy, var det en deilig avveksling å løpe i mylderet av mennesker pesende rundt og rundt på tartandekket. Det var motiverende å se så mange andre som løp, folk i alle aldre og fasonger. Dette er jo et genialt tilbud til løpere i Oslo. Samtidig minner det meg på at jeg skal sette pris på stiene og grusveiene jeg har rett utenfor stuedøra.

Siden da har formen igjen vært i bedring. Kreftene har kommet tilbake og helgens langtur på 19 km gikk nesten som en lek i 5.10 min pr km-tempo. Jeg sier nesten fordi hælen, eller akillisen innimellom krangler litt. Grunnen til det mener jeg er at jeg sist uke løp en langsom restitusjonstur i Adidas Adios 2. De er såpass digge å løpe i at jeg glemmer at de ikke er like godt dempet som mengdetreningsskoene mine. På langsomme turer hvor jeg lander hardt på hælen blir støtene dermed hardere enn det beina mine har godt av. Heldigvis merket jeg ikke noe til dette på gårsdagens løpetur, eller dagens intervalløkt, så jeg krysser fingrene for at jeg slipper et ufrivillig treningsopphold nå i innspurten av oppkjøringen til Fredrikstadløpet.

Så vidt jeg kan huske har jeg ikke måttet avstå en eneste dag fra trening grunnet sykdom siden halvmaraton i Oslo i september. Resultatet er at jeg har løpt fire - fem økter i uka fra september til mars. Antall kilometer løpt pr uke har riktignok ikke vært like stabilt. Fram til jul var fokus å få opp farten på 5000m (Novemberflåset i Strømstad) og til slutt 3000m (Nyttårsløpet i Fredrikstad), da lå jeg på mellom 30 og 40 km i uka. Etter jul har halvmaraton igjen vært i fokus. Da har jeg ligget mellom 40 og 50 km i uka, og i de to siste ukene 50 km +.
I forhold til de som trener mye er ikke dette veldig mye, og for min tungtrente kropp ikke tilstrekkelig til å løpe fort (mitt mål på  fort er under 40 min på 10 km og under 1.30 på halvmara.).

 Satan i gatan

Treningsopplegget de siste to ukene har forløpt som følger:

Uke 6 (51 km)

Tirsdag 21.feb: 10 km restitusjonstur i 4.50 min pr km tempo

Onsdag 22. feb: 9 km intervaller. 6 x 1000 m i 15 - 16 km/t

torsdag 23. feb: 10 km restitusjonstur i 4.52 min pr km tempo

Fredag 24. feb: 16 km langtur i 5.20 min pr km tempo

Lørdag 25. feb: 6 km tempo på bislett (ikke klokket)

Uke 7 (53 km)

Mandag 27. feb: 9 km intervaller 6x 900 - 1200m i 15 - 16.5 km/t

Tirsdag 28. feb: 8.8 km i 4.30 min pr km tempo

Onsdag 29. feb: fri

Torsdag 1. mars: 8.6 km tempo i 4.30 min pr km tempo

Fredag 2. mars: 7 km restitusjonstur i 5.15 min pr km tempo

Lørdag 3. mars: 19 km i 5.10 min pr.km tempo

Denne uken kommer til å være den siste uken hvor jeg øker treningsmengden, før jeg begynner å trappe litt ned mot Fredrikstadløpet. Da er det først og fremst lengden på langturen jeg vil kutte litt ned på. Førstkommende helg blir dermed siste tur på rundt 20 km før løpet 25. mars.