 |
| Her skal det løpes |
I følge McMillans running calculator er jeg god for rundt 1.35 på distansen (med utgangspunkt i 5 km resultat i november og diverse tempo løp siste mnd.) . Problemet er at jeg ikke tror på det. Greit nok at jeg har fått opp tempoet på de kortere distansene, men jeg føler meg rett og slett for tung i steget til å holde 4.30 min pr km over 21 km, og det irriterer meg! Jeg har lagt inn flere langturer de siste ukene i håp om at dette skal gjøre susen. Det går lettere å løpe 20 km +, men jeg føler likevel ikke det har løsnet helt.
Jeg er derfor litt usikker på hvordan jeg skal disponere løpet førstkommende søndag. På den ene side burde jeg gå ut i det tempoet jeg teoretisk sett bør kunne holde (4.30 min pr.km) og håpe det holder. På den annen side er jeg redd det vil straffe seg med renter ved 15 km.
Så har man Grete Waitz og andre eksperter som holder fast på negativ splitt - at man øker tempo på siste halvdel av løpet. Så har man de som setter fingeren på det faktum at det er veldig vanskelig å skulle ta igjen det tapte hvis man starter i et roligere tempo enn det man faktisk kunne klart å holde.
I alle tilfeller, i fjor løp jeg Fredrikstadløpet på 1.45. I år håper jeg å kjempe meg inn under 1.40, så kan McMillan si hva han vil. Faktisk tror jeg også det vil bli en utfordring.
De siste tre ukene har vært bra i forhold til trening, og forrige uke passerte jeg 60 km inkludert en langtur på 22km.
Denne uken har jeg trappet ned på distansen på restitusjonsturene, kjørt to tempoøkter og en langtur på snaue 15 km.
På den negative siden har jeg slitt litt med skavanker. Til min store forskrekkelse har jeg nemlig begynt å kjenne på noen murrende smerter under fotbladet. Det har ikke hidret meg på løpeturer, men plutselig ble jeg klar over en vanlig skade hos løpere som kunne minne om hva jeg følte, nemlig Plantar fascitt. En betennelse i senen mellom hæl og tær som setter en ut av spill i alt fra 6 - 36 mnd... Heldigvis mangler jeg de mest karakteristiske symptomene, jeg har riktignok hatt litt småvondt i føttene, men ikke feks. vond hæl og fot når jeg står opp om morgenen. Etter en liten konsultasjon med svigerinnen min, som er lege, regner jeg med det dreier seg om en irritasjon i en mer avgrenset del av fotbladet. Dette er derimot heller ikke noe å kimse av,så i morgen bærer det til apoteket for betennelsesdempende salve. Dermed er det kryssing av fingre og tær. Heldivis har jeg en rolig uke foran meg med tanke på løping.
 |
| Dagens løpekompiser klare for en 10 k. Starter i byen. |
 |
| Etter 5 km er vi ved havet |
 |
Lykke til på søndag! Gleder meg til å lese løpsrapport. Krysser fingrene for at smertene under foten går raskt over - fra neste uke av kan du jo ta det litt roligere en periode, kanskje?
SvarSlettHei Astrid og lykke til selv!
SlettJeg regner med smertene går over og tar det litt roligere denne uken, det skal man jo også siste uke før løp. Skulle selvfølgelig lagt inn en roligere periode etter løpet også, men da er det jo bare sju uke til Gøteborgsvarvet, og der skal det jo også presteres, deretter er det 10 km løpene i sommer. Får satse på at ferien blir litt slækkere!
Ja, det er alltid noe - kjenner til det der :)
SlettDet er vanskelig å vite hvor man bør legge seg fartsmessig fra start. Ut i fra treningen din synes jeg det virker som kalkulatoren stemmer. Man presterer jo på et helt annen måte i løp enn på trening. Synes i grunn jeg presterer godt over evne og oppnår bedre tider enn jeg har forutsetning for (selvtilliten på topp, høhø). Negativ splitt høres bra ut i teorien, men jeg tenker som du; det må være vanskelig å ta inn det tapte på slutten. Uansett hvilken strategi du velger så er jeg overbevist om at du kan klare 1:35 om alt stemmer. Lykke til! (c:
SvarSlettHei Janicke,
SlettJeg er enig i at treningen kanskje burde tilsi at kalkulatoren stemmer, men jeg er som du skjønner plaget av dårlig selvtillit - og det skal man ikke kimse av. Planen er derfor å starte i et tempo litt lavere enn maks, og krysse fingrene for at det føles såpass greit at tempoet kan økes en smule etterhvert. Så får jeg heller gasse på maks i Gøteborg om sju uker hvis jeg ser at det hadde vært rom for det i Fredrikstad. Et annet alternativ er å la være å kikke på Garminen hele tiden og bare løpe på formen. Det har fungert overraskende bra før, men litt skeptisk fordi det også kan føre til at jeg ikke presser meg hvis det plutselig går litt saktere.
Kjenner som sagt til det med selvtillit, men lar meg uansett rive med fra start... Gjør slutten av løpene ganske fæle, og anbefales jo ikke egentlig.
SlettDet eneste problemet jeg ser med korrigering i Göteborg er at Fredrikstad er en raskere halvmaraton enn Göteborg, hvor det er noen tøffe broer og veeeeeldig tett med folk.
Christian (nedenfor) sin strategi virker veldig riktig. Spennende! (c:
Det positive med å la seg rive med fra start er kanskje nettopp at slutten blir fæl, og at man dermed presser seg maks og oppnår best mulig tid. Med den "safe" løpingen jeg har bedrevet så langt, har jeg nemlig til gode å oppleve fæle kilometre mot slutten av løp.
SlettJeg løp Gøteborg i fjor og brukte to minutter mer på Varvet enn Fredrikstadløpet. Det var jo rett og slett som å skulle løpe gjennom 17. mai-toget på Karl Johan. I år er jeg heldigvis seedet inn i startgruppe 4- 7, og ikke gruppe 17 som jeg stilte i fjor.
Hei,
SvarSlettUt fra bloggen kjører du tøffere på intervallene enn hva jeg gjør, og jeg kom inn på 1:34 på oslo halvmara. Jeg mener bestemt du har den tiden inne.
Strategien når jeg løp i høst var å gå ut komfortabelt, og heller holde litt igjen de første kilometerene. Husker jeg tenkte at her kan jeg egentlig trykke på litt mer, men holdt likevel tilbake. Til forskjell fra andre løp, klarte jeg det ganske greit. Etter hvert kom jeg inn i et godt jevnt sig, og løp stabilt rundt 4:25 - 4:35 hele veien. Følte at det ga rimelig god løpsøkonomi, løpet ble i hvert fall en mye mer positiv opplevelse enn tidligere.
Lykke til på søndag!
Chr
Hei Christian og takk for oppmuntrende innspill. Det er riktig at intervallene innimellom har vært harde og at tempoet på de korte distansene virkelig har kommet seg. Det er likevel utholdenheten på kilometerne etter 15 jeg er usikker.
SlettBlir spennende å se hva jeg kan få til. Tror jeg kommer til å følge samme oppskrift som du gjorde på Oslo halvmaraen i fjor.