Form-test etter to måneder på mølla

Vinteren har vært usedvanlig bedrøvelig  med tanke på løping ute. Ikke har jeg noen god unnskyldning heller. Piggsko, hodelykt, kuldemaske, vintertights +++ ligger lett tilgjengelig i skapet. Likevel har veien til treningsstudioet vært kortere. På den positive siden har jeg fått trent en del styrke. Nå bærer det derimot ut.

Asfalt er mitt favoritt-underlag å løpe på, og da først og fremst bar asfalt. Denne uken lå asfalten bar og innbydende, solen varmet og for første gang på en god stund fristet det å løpe ute mer enn tredemøllen.

Innimellom byr vinterens etterlatenskaper på utfordringer, men gleden av å komme seg ut overskygger litt vann i skoene.

overraskende dypt faktisk

Etter så mange uker med ensidig mølletrening var jeg litt spent på hvordan formen ville være på landeveien.

I går ble det en 8 km restitusjonstur i rolig tempo. Den gikk i så rolig tempo og var jo såpass kort at jeg ikke fikk noe svar på hvor langt tilbake jeg var satt i løpet av vinteren. I dag la jeg derfor ut på en langtur, snaue 16 km. Det gikk egentlig overraskende greit. Styrketreningen virker å ha hatt god effekt for motbakkene. 

De gamle kranene på "Værste"

Nå krysser jeg fingrene for at våren har kommet. I skrivende stund er det kun seks uker igjen til halvmaraton i Fredrikstad. Skal jeg ha sjanse til å forbedre tiden fra i fjor trenger jeg flere og lengre turer utendørs.

Denne uken ble det tilsammen 55 km.

Mandag: Intervaller 8 km

Tirsdag: Restitusjon: 8 km

Onsdag: Tempo: 7 km

Torsdag: langkjøring 10 km

Lørdag: restitusjon: 7 km

Søndag: Langtur: 16 km

Adidas Boost - skoene som gjør deg kjappere?

Adidas satser høyt med lanseringen av Adidas Boost. I går lanserte de skoen på et storstilt arrangement i New York. Haile Gebrselassie og Yohan Blake var tauet inn for å spre glans over en sko de hevder er en revolusjon innen løping.

Etter min mening ganske kul design

Selv har jeg vært en smule skeptisk. Nysgjerrig, men skeptisk til at dette er nok en hype. Man har etterhvert lært at man ikke skal "believe the hype". Akkurat i dette tilfellet virker det som det faktisk dreier seg om mer enn hype. Det kan se ut til at Adidas i samarbeid med kjemi-produsenten BASF faktisk har greid å utvikle et materiale som sparer energi i stedet for å absorbere den, og dermed tilfører energi i frasparket. Selv har jeg ikke testet skoene ennå, men via diverse amerikanske nettsteder meldes det om at dette er en milepæl for utviklingen av løpesko. I følge Gebrselassie vil en som løper 10 km på 50 minutter ved hjelp av denne skoen kunne høvle av rundt ett og ett halvt minutt!??

Såle av riskaker?

Her kan du lese en test av skoen www.pocket-lint.com
Gutta som tester skoen var overrasket over hvor hard og hvor god løpsfølelse skoen har. Noe helt annet enn den diffuse og softe følelsen man opplever i visse Nike-sko. Videre løp gutta en runde de pleier å løpe rundt Central Park. Tempoet var høyere enn tidligere, men de var usikre på om dette kunne tilskrives skoene.

Skoen som ble lansert i går er en treningssko og veier under 280 gram. Skoen lanseres i Norge 27.feb. Adidas sier de fortløpende vil lansere flere modeller med mellomsålen.

Video fra lanseringen


Nok sko-prat.

Skal man løpe fortere er det en ting som gjelder, nemlig trening, og akkurat det bruker jeg mye tid på om dagen. Sist uke ble det 48 km og denne uken har jeg allerede gjort unna 30 km. Samtidig har jeg fortsatt vekttrening prosjektet mitt og har på følelsen av at det begynner å gi resultater.

Adidas Boost - sålen som vil revolusjonere løping?

27. februar lanserer Adidas en ny sko-modell med nytt dempemateriale. Boost kaller de materialet de hevder vil forandre løping for alltid. Ganske kraftig påstand der. Teknologien erstatter i så fall EVA-skummet som i dag brukes i de fleste løpesko fra diverse fabrikanter.

Her kan man se en teaser fra Adidas: Boost

Det gjenstår å se om skoene innfrir når det gjelder å skulle endre løping for alltid. Når Adidas går såpass høyt ut bør det være i hvert fall litt hold i hva de lover. En ting er sikkert, og det er at jeg gleder meg til å teste.

Fem uker unnagjort, 9 uker til halvmaraton i Fredrikstad

Etter to late måneder på slutten av 2012 har jeg virkelig fått opp dampen i begynnelsen av 2013. Jeg merker at det å ha et konkrete mål i form av konkurranser å jobbe mot er motiverende. Jeg hadde jo også et par konkurranser i høst, men 5 km- og 3,5 km-løp pirrer ikke treningsiveren i like stor grad som halvmaraton. Resultatet blir også at forberedelsene til disse kortere løpene blir litt slumsete. Jeg vet jo godt at jeg klarer å løpe fem kilometer uten problem i et respektabelt tempo (hva som er respektabelt er relativt, men likevel). Hadde jeg virkelig anstrengt meg burde jeg kunne plukke av et lite minutt, og med det komme under 20 minutter på 5 km (og det skal jeg jammen klare i år!). For meg er det likevel halvmaraton som gjelder. Det er å senke tidene på 21,1 km som alltid er hovedmålet.

Helmaraton vurderer jeg ikke å løpe, egentlig har jeg lovet meg selv aldri å løpe det. Kanskje jeg får tid til det når barna er eldre og jeg kanskje har bedre tid til å trene, men i situasjonen jeg er nå er det uaktuelt. Det er nemlig ikke til å komme fra at det å trene er ganske egoistisk. Å holde seg i form kan man kanskje si er samfunnsnyttig ved at man unngår livsstilsykdommer, men da holder det egentlig å spise sunt, ta trappene på jobben og trene tre ganger i uka. Å løpe fem - seks i uka kan dermed ikke forklares utover at jeg synes det er morsomt...

Første mål er Fredrikstad halvmaraton 7. april. Det er faktisk bare ni små uker unna, og akkurat nå føler jeg at jeg er greit i rute. De første fire ukene av januar løp jeg i snitt rett over 40 km i uka, i tillegg har jeg i løpet av januar gjennomført jeg hele 19 små styrke økter. Siste uke løp jeg 52 km avsluttet med en liten skitur på 7 km i dag. Jeg fikk til og med gjort unna en liten langtur på mølla. 16 km med 7 innlagte fartsøkninger på 500 meter i 5 km-tempo.

Det er riktignok ikke skiføre i Fredrikstadmarka, men Skiklubben har kjøpt inn snøkanon og anlagt en sløyfe på 700 m.

Nå er det bare å fortsette i den gode steamen og krysse fingrene for at kroppen holder. I fjor hadde jeg også en god start på året med mange kilometer (til meg å være), og godt driv gjennom januar og februar, men i mars ble jeg rett og slett litt sliten og kilometertidene gikk opp i stedet for ned. Etter en uke eller to med litt redusert treningsmengde var jeg derimot back on track. Ikke vet jeg hva det kom av. Kanskje jeg hadde en liten forkjølelse som aldri gjorde det store ut av seg, eller kanskje jeg bare var litt sliten. Faren ved å følge treningsopplegg mot konkurranse er at man presser seg ut for ikke å "miste" en økt på programmet når kroppen egentlig hadde hatt behov for å slappe litt av.

Som man kan se av dette panoramabildet av Fredrikstad, er det ikke mye snø å snakke om. Det man derimot ikke kan se er isen som ligger på alle mine kjære grusveier og stier, noe som gjør sitt til at jeg snart har rekord i å løpe på mølla. Det er nesten så jeg er litt flau over å vise meg så ofte på treningsstudioet.

Uke 5 oppsummert:

Mandag: 400 m spurt intervaller i 4.00 min - 3.30 min pr. km. 10 km
Tirsdag: fri
Onsdag: 8 km langkjøring
Torsdag: 10 km tempo i halvmaratontempo 4.30 min. pr. km (13 km)
Fredag: 8 km restitusjon i 5.00 min. pr. km.
Lørdag: 16 km langtur med 7 innlagte fartsøkninger
Søndag: 7 km langrenn (holdes utenfor regnskapet)

Raskere ved å puste gjennom nesa?

Innimellom dukker det opp artikler med det som kan kalles oppsiktsvekkende forskningsresultater.

Foto:Marathonbloggen.se

Et eksempel er påstandene som fremmes i denne artikkelen på den svenske maratonbloggen.

I korthet går det ut på at man øker O2 spredningen til musklene med 10 - 15 prosent ved å kun puste gjennom nesen. Det er i hvert fall hva forskerne ve Karolinska instituttet i Stockholm konkluderte med i sin studie. Fyren på bildet løp halvmaraton med munnen teipet. 

For egen del føler jeg absolutt ikke å puste gjennom nesen ved hard fysisk anstrengelse. Mulig et resultat av misbruk av nesespray gjennom flere år ("nykter" nå).

Kompresjonstøy - fungerer det?

Etter litt telling på knappene gikk jeg i fjor til innkjøp av en 2XU elite tights. Jeg hadde jo hørt folk lovprise plaggets vidundereffekt og tanken var å bruke den på halvmaraton i Fredrikstad. Etter noen testturer besluttet jeg likevel å gå for en av Nike tech-tightsene. Grunnen var at jeg ikke fikk 2XU tightsen til å sitte skikkelig. Den hadde en lei tendens til å gli ned, og er det noe jeg ikke gidder er det å løpe å dra i buksa over 21 km. Nå, i etterkant har jeg derimot funnet ut at 2XU tightsen virkelig må "jekkes" for at den skal sitte. Den må trekkes godt opp over legger og lår. Greia er at jeg trodde buksa var lenger enn den faktisk var. Da jeg trodde den var på var det dermed strekk i buksa som gjorde at den ble dratt nedover mot anklene hvor den satt best fast når jeg løp. Da jeg ble oppmerksom på dette lille trikset fungerte tightsen skikkelig bra. Den ble på mange måter den mest komfortable tightsen jeg har. Det er derimot en ting jeg ikke liker med den, og det er det lett glinsende stoffet. En annen ting jeg ikke liker med denne tightsen er at den er lang. Kompresjonstøy var vel først og fremst ment som restitusjonstøy, altså plagg man har på etter trening for å akselerere restitusjonen av ømme muskler. Av forskjellige grunner gidder ikke jeg gå i tights hjemme. Grunnen til at jeg kjøpte kompresjonstightsen var derfor lovnaden om at det også gir effekt under fysisk aktivitet. Problemet er at jeg løper alle mine løp i sommerhalvåret og da er lang tights for varmt. I tillegg er det kompresjon rundt leggmusklene som skal størst effekt i utholdenhetsidrett.

Dermed er det sleeves som er løsningen for meg. Når det er varmt foretrekker jeg nemlig løpeshorts. Jeg ble tipset om BV Sport's Booster sleeves av en fysio-kamerat. De er utviklet og produsert i Frankrike i samarbeid med det franske Track and Field landslaget (4x100m). Kameraten min har det norske agenturet og jeg sa meg mer enn villig til å teste et par. Jeg har testet sleevsene på to turer på mølla og tilsammen 25 km. Jeg skal innrømme at det er vanskelig å si om produktet fungerer som produsenten sier de skal fungere. Det er jo nemlig sånn at dagsform etc. gjør det umulig å sette fingeren på hvorfor man føler kroppen fungerer bra. Det som er sikkert er at BV-sport booster sleevsene sitter bra. De er trange, men ikke ubehagelig. I tillegg er de lett å dra på sammenlignet med både 2XU tightsen og f.eks. CEP-sokkene.

Jeg har trua på kompresjonstøy og innbiller meg at de bidrar til at beina føles bedre over litt distanse enn uten. I dag gikk i hvert fall 10 km på mølla lett på 45 minutter og beina føles bra også etterpå. Ser det som sikkert at disse er på under sommerens konkurranser!

Uke 4 - Snøløping

Så var den fjerde uken av 2013 unnagjort. I begynnelsen av uka var det bitende kaldt, men på fredag steg temperaturen med over 10 grader. Dermed var det helt i orden å ta seg en løpetur utendørs igjen. Eneste skåret i gleden var at det blåste frisk og snødde tett. Med godt tøy var heller ikke det noe problem. Lørdag ettermiddag la dermed jeg og svogeren min ut på en 10 km i snøværet. Det hadde lagt seg fem cm. nysnø og jeg vurderte å løpe i Icebugs OLX piggskoene mine, ikke fordi det var glatt, men fordi de har skikkelig grovmønstret såle. Med tanke på gnagsårene jeg pådro meg med disse på første tur i fjor lot jeg de likevel ligge. Hadde jeg hatt gnagsår-plaster i huset ville jeg nok valgt dem. I alle fall, jeg trakk på meg Adidas Salvation skoene mine. Svogeren min hadde Adidas Adizero XT, en lett, grovmønstret og flat terreng-sko.

Den første kilometeren bare nøt jeg. Selv om det var et par minusgrader føltes det mildt. Kroppen har tydelig vendt seg til den arktiske kulda. Etter hvert begynte jeg likevel å irritere meg over de stadige "glipptakene". Frasparket satt jo absolutt ikke fast. Svogeren min kunne melde at han på sin side  hadde spikerfeste med XT'ene sine. Når denne svogeren i tillegg er irriterende lett på tå og har maraton-tider under tre timer, ble oppoverbakkene etterhvert en liten prøvelse. Etter fem km hadde jeg kladder under skoene. Heldigvis var dette bare en restitusjonstur, så eneste resultatet av feil skovalg ble litt lavere tempo enn vanlig. Samtidig ble det litt mer slitsomt enn vanlig. Men sånn er det jo å løpe i snø, det er litt tyngre og dermed er det bra trening!

Alt i alt er jeg fornøyd med ukens trening. På grunn av diverse jobbforpliktelser og annet ble det bare fire økter denne uken, men likevel over 40 km.

Uken forløp dermed som følger:

Mandag: 8 km langkjøring
Onsdag: 13 km (fem km i halvmaratontempo (4.30 min pr km)
Fredag: 10,5 km (7 x 800 meter intervaller i mellom 4.00 - 3.45 min pr km).
Lørdag: 10 km restitusjonsøkt i nysnø.

Styrkeøktene etter hvert løpepass er selvfølgelig opprettholdt denne uken også. Lurer på om jeg skal melde meg på Fitness NM.