Jeg testet disse på barmark for et par uker siden, da bestemte jeg meg for å vente til forholdene lå til rette før jeg plukket de fram igjen. I helgen kom vinteren på snarvisitt og det var på tide å finne ut hvordan Icebuggene funker i sitt rette element.
 |
| Ikke mye demping å snakke om. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig.. |
Lørdag formiddag falt snøen i tunge flak. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å trene ettersom jeg kjørte intervalløkt fredag, men med en insisterende svoger på besøk, var jeg ikke vond å be. Klok av (gnagsår-)skade teipet jeg begge hæler godt.
Vi la ut på en 8 km tempotur i halvmaratonfart for min del, restitusjonstempo for min svoger. Merkelig, men jeg blir mer sliten av å løpe med ekstremt lettbente løpekamerater, selv om tempoet ikke er høyere enn vanlig. I alle fall, skoene satt som spikret gjennom snø, sørpe og is. Null gnagsår, ingen vondter what so ever.
Oppmuntret av hvor godt jeg syntes skoene funket på lørdagens tur, bestemte jeg meg for å bruke dem også på søndagens langtur. Det hadde blitt noe kaldere i løpet av natten, og søndagmorgen la vi av gårde i -4 -5 grader. Der det lørdag hadde vært tendenser til sørpe var det nå hard is.
 |
8 km ut i turen og leggmusklene begynte å si fra
|
Skoene sitter som spikret på is, både i fraspark, nedoverbakker og svinger. Dempingen er minimal, men så lenge det er is, snø, eller annet skoene kan "synke" ned i, virker det som det er tilstrekkelig, i hvert fall for meg. Etter 67 minutter og 14 km var i hvert fall mine knær og andre ledd så gode som nye (i det miste pent brukt).
 |
| Ikke rart dette sitter.. |
Som sagt tidligere er løpsfølelsen super duper. Med lav profil, kontant kontakt med bakken og et feste ut av en annen verden, er det rett og slett gøy å løpe med disse. Som sagt tidligere opplever jeg skoene absolutt stabile nok for meg som overpronerer, selv om det ikke ser sånn ut når man ser på skoen.
Så langt alt vel, men jeg er vant til å løpe med Adidas sko. Disse er ofte dobbelt så høye i hælen som i forfoten (22mm i hæl og 11mm i forfot f.eks). Icebug-skoene er så godt som flate. Resultatet er at man lettere kommer på forfot. Morsomt det, og positivt for løpsfølelsen, men dette merkes i legg-muskulaturen til en som ikke har jobbet særlig med å løpe på forfot. Mulig at det fantastiske festet til bakken spiller inn. Fram til ca. 10 km gikk det greit, deretter begynte jeg å kjenne det mer enn vanlig. Ikke sånn at jeg fikk kramper, eller måtte stoppe, men det begynte å bli tungt å holde tempoet oppe. Vel hjemme opplevde jeg å være stølere enn noen sinne, men kun i leggene. På den positive siden tyder jo det på at jeg virkelig har fått kjørt noen muskler som vanligvis slipper unna. Nå 10 timer senere merker jeg ikke noe særlig, men det spøker for morgendagens intervalløkt.
Null gnagsår!
Konklusjon:
Icebug OLX Spirit gjør det morsomt å løpe på glatta. Kombinert med varme klær, Airtrim kuldemaske og Princeton Apex hodlykten min, har jeg ingen unnskyldning for å holde meg inne i vinter.
I Desmeber-utgaven av Runners world ble Icebug OLX Spirit testet: (
lenke til testen). Her konkluderte de med at skoene egner seg best til vinterens intervallpass og ikke langturer. Det er nok sant. Etter å ha løpt ca. 30 km i skoene er jeg derimot overrasket over hvor gode de tross alt er å løpe i på litt lengre turer. Jeg regner med at jeg vil bruke dem mest på 8 - 12 km. Legger ikke ut på halvmaraton i disse, med mindre jeg beveger meg i tjukkeste skauen.
Jeg har aldri løpt med sko som er pigget av Løplabbet, eller selvskrudd. Men hvis man sammenligner pigger og sålestruktur holder jeg en knapp på at grepet er ganske mye bedre med disse:
Første uke av 2012 og 51 km tilbakelagt. God start på det nye året!
