Adidas Good Bye

På lørdag tok jeg turen til XXL for å kjøpe svømmehetter til barna. Som vanlig satt jeg av litt ekstra tid til sko-avdelingen. På en pall blant sko som ikke lengre var funnet verdig hylleplass, fant jeg denne skoesken.

Gull blant gråstein?

Faktum er at jeg sliter med å holde hodet kaldt når jeg plutselig ramler over en god deal. Særlig når det er snakk om et par sko i riktig størrelse, som jeg har hørt så mye positivt om og til alt overmål selges til under halvpris.

I fare for å bli nevnt i samme ordelag som Imelda Marcos, har jeg dermed gått til innkjøp av nok et skopar.

Trengte jeg disse skoene? Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis burde jeg tviholdt på lommeboka, jeg har jo tross alt Adios 2 i bestilling.  Jeg har allerede Adidas Mana 5 som gjør samme nytten (konkurransesko opp til halvmaraton for meg, maraton for dem som sysler med sånt). På den annen side kunne dette være siste sjanse til å sikre seg et par Adios 1, skoene Haile Gebrselassie satt verdensrekord på maraton med i 2008 (holdt til i år da Patrick Makau Musyoki slo rekorden i Adidas Adizero Adios 2). 


Etter en liten testtur er jeg ganske så overbevist om at disse skoene lever opp til sitt gode rykte. Om de blir overflødige så snart Adios 2 er i hus gjenstår å se.

Nå slipper jeg i hvert fall å "spare" på Mana'ene. Så langt har jeg nemlig kviet meg for å bruke de på intervaller, kort-tempo, etc. fordi jeg ikke vil slite dem ut utenom konkurranse (de er jo tross alt ute av produksjon).

Klare for testing.

Mandag kveld snørte jeg på meg skoene, monterte I-poden rundt armen og kastet meg ut i mørket. Målet var treningssenteret som ligger 2,5 km unna. Turen går på asfalt og hard grus langs Glomma, mot sentrum av Østfold-rivieraens hovedstad, Fredrikstad.

Første inntrykket av skoene var at de var lette. Noe som ble understreket av at jeg ble en smule kald på føttene når jeg løp. Stoffet i disse skoene kan ikke veie mange gram.

Stabilitet
Ettersom jeg overpronerer en smule var jeg spent på hvordan Adiosene ville fungere i forhold til stabilitet. Espen "Mosjonisten" har hevdet at de fungerer supert også for folk som overpronerer. Uten å ha tilbakelagt for mange km i disse skoene må jeg foreløpig si meg enig. Faktisk synes jeg disse virker mer stabile enn Aegis 2 skoene mine. Kanskje fordi Adiosene sitter mye tightere på foten (i samme størrelse).

Løpsfølelse
At disse skoene faktisk er relativt godt dempet (til løpssko å være) er nesten vanskelig å tro, for kontakten med bakken er kort og meget kontant. Likevel opplevde jeg ikke tendenser til murring i ankler, knær eller skinnlegger etter min 9 km intervalløkt. Med 193 cm på strømpelesten en vekt langt fra den ideelle maratonløpers, er det gode greier.
Skoene oppfordrer til å løpe fort. Jeg føler at jeg kommer mer frampå, selv om hæl-til-tådifferansen ikke er spesielt lav. I tillegg sitter sålene som spikret i frasparket.

Konklusjon
Jeg skulle ønske jeg kunne løpe alle mine økter i konkurransesko. Det går jo faktisk både fortere og øker løpsfølelsen i forhold til lunting i overdempede mengdetreningssko.

På den annen side hadde jeg gått glipp av frihetsfølelsen man får når man legger av gårde i fjærlette løpssko etter å ha tilbrakt uker i moonboots.

Jeg gleder meg til min neste løpetur i Adidas Adizero Adios!

Om å trene mot 3000 meter, elgjakt og løping om høsten

Det er deilig å løpe om høsten. Særlig i helgene når jeg har tid til å løpe før mørkets frembrudd, da er nemlig forholdene perfekte for å legge avgårde ut i skogen. I dag var jeg ute på en rolig 15 km med en kamerat. Termometeret vist 12 grader, solen tittet fram her og der, og vinden blåste flaut på slettene.

For fire uker siden løp jeg det remmer og tøy holdt langs denne veien. Da var nemlig elgjakta i gang på Kråkerøy. Femti meter unna, inne i skogen gjødde en hund med los som ruset på lukten av elg. Ikke visste jeg hvor jegerne satt på post. Med mine svarte klær og lange, tunge skritt var jeg oppriktig redd for å bli forvekslet med en elg og felt av en skytekåt bonde. Faktisk skulle det vise seg å ikke være heeelt ubegrunnet. Dagen etter skjøt jaktlaget på Kråkerøy nemlig en elgku, i stedet for elgoksen de hadde fellingstillatelse på. Begrunnelsen var ganske enkelt at sånt kan skje. Samtidig uttalte jegere i lokalavisen at folk egentlig burde holde seg unna marka når elgjakta foregikk.

Stian i fint driv over det desidert tristeste strekket på turen

De første 11 km foregikk i 5.30-tempo. Deretter økte jeg til 4.40 pr. km de fire siste ettersom jeg har hørt at å løpe progressivt skal være så sabla bra for kondisen.

Vel hjemme hadde jeg femten minutter på å gjøre meg klar til å bidra i årets TV-aksjon. Ettersom jeg har en tendens til å fryse mer enn vanlig etter treningsøkter ble det en kald fornøyelse. 

 Ingen turte si nei når denne troppen satt foten i døren og oppfordret vennlig, men bestemt å gi til TV-aksjonen.

Dette var første uke i mitt nye treningsopplegg. Planen er å bli kjappere på 21 km i april ved å trene til 3000 meter mot til Nyttårsløpet 31.12.11.

Uken har forløpt uten skavanker av noe slag og 40 km er unnagjort som følger:

Mandag: Fri

Tirsdag: 5 x 800m intervaller. Til sammen 8 km + styrke.

Onsdag: Fartslek 9, 5 km

Torsdag; Fri

Fredag: 5 x 800m intervaller. tilsammen 7,5 km

Lørdag: Fri

Søndag: 15 km 

Spent på hvordan kroppen vil takle mengden tempo og intervall.

Treningsprogram til mellomdistanse - 3000 meter

Alle mine planlagte langløp denne høsten har gått heden, det ene etter det andre, på grunn av en seiglivet forkjølelese. Med en god porsjon tungsinn har jeg derfor konstatert at min neste konkurranse først blir Fredrikstadløpet i april. Ettersom konkurranse for meg er god motivasjon for å trene, sniker frykten seg innover meg om at jeg kommer til å bli lat frem mot jul. Det var helt til jeg kom til å tenke på Nyttårsløpet i Fredrikstad.

Dette er et løp som har blitt arrangert i sentrum av Fredrikstad så lenge jeg kan huske . Reportasjer i Fredrikstad Blad har gjennom årene fortalt om hundrevis av mosjonister, som i salig blanding med lokal elite har trosset bitende kulde, snø, is og regn på selveste Nyttårsaften. Alle med et felles mål, nemlig å spurte så fort de kan 3 km gjennom byens gater.

Nyttårsløpet 2010 med mellom 400 og 500 deltakere

Jeg har aldri deltatt tidligere, men i år skal jeg banne meg løpe. Etter en omlegging av traseen for noen år siden har løypen blitt 300 meter lenger og måler nå 3,3 km. Det ser jeg som en fordel for meg som hovedsaklig trener til de lange distansene (mange bekker små, osv).

Nyttårsløpet 2008?

I dag løper jeg 3000 meter på litt over 12 minutter, jeg er med andre ord ikke veldig kjapp. Årsaken er kanskje at jeg ikke har vært disiplinert når det gjelder intervalløkter, det har riktignok kommet seg i det siste, men jeg har mye å gå på. Planen fram mot jul er derfor som følger:

4 - 5 løpsdager i uka.

Mandag: Intervaller: 4 x 1 km på mølle + beinstyrke med vekter / 10 X 400 m spurtintervaller + beinstyrke.
Tirsdag: Fri
Onsdag: Restitusjon 10 km
Torsdag: 2 x 4 km tempo / fartslek / bakkeintervaller
Fredag: fri, evt morgentrening med vekter.
Lørdag: Langtur (ute så lenge værforholdene tillater det og inne så langt instuktørene på treningssenteret tillater det).
Søndag: Fri / 7 - 10 km restitusjon

Kjenner jeg meg selv rett, vil jeg sjonglere på dagene alt etter hvordan det passer seg. Målet er i hvert fall at mengden intervaller skal økes og styrketrening skal inn i programmet. Langturen vil jeg opprettholde for å være godt rustet når oppkjøring til langdistanse starter på nyåret. Dermed krysser jeg fingerne på vegne av knær, benhinner, ledd og skjellett. Intervall-trening uten tilstrekkelig hvile er etter som jeg har skjønt ikke noen spøk, så må føle meg litt fram.

Mørkeløping

Det har jammen blitt mørkt. Plutselig er det svart før middag og legging av barna er unnagjort. Skumle greier, for mørket denne årstiden byr på, hinter kraftig til fårikål, eplekake, svineknoke, lammeskanke, raclette, lammecarrè, ost og kjeks, øl, fyldig rødvin og portvin i strie strømmer. Heldigvis er det samtidig en årstid hvor det er nydelig å surre rundt med 160 i puls. Den friske luften og ikke minst mørket gjør at løpsopplevelsen blir annerledes enn på lyse sommerkvelder. Hvis man i tillegg legger ut i skogen med hodelykt kan det nesten ikke sammenliknes (selvfølgelig kan det sammenlignes, man løper jo i begge tilfeller, men opplevelsen er svært forskjellig). Å løpe i lyskjeglen fra hodelykten uten å se omgivelsene i sidesynet påvirker fartfølelsen. For min del oppleves det som jeg løper mye fortere i mørket.

I dag klokken 20.00 gjorde jeg unna 9 km på sykkelstier og opplyste grusveier rundt Nordre-Kråkerøy. For to måneder siden ville jeg møtt ti -tyve joggere på denne runden på den tiden av døgnet. Nå var jeg derimot ganske alene. Det gjør meg ingenting og tror heller jeg synes det er litt ok. Jeg sliter nemlig med en latterlig greie som går ut på at jeg alltid skal prøve å løpe fra de jeg får øye på foran meg i løypa. Flere ganger har det ført til blodsmak og melkesyre litt for tidlig i treningsøkten. I dag kunne jeg derfor gjennomføre økten i jevnt tempo (fra 4.35 til 4.44 min pr. km). Jeg kjente godt at det hadde blitt en del kjøligere siden sist jeg løp ute, nå var det så vidt 6 grader,. men det er jo bare deilig så lenge man er riktig kledd. Jeg hadde trukket i Asics børstede tights, Hagløfs langermet, børstet trøye, Craft performance jakke og hansker. I tillegg testet jeg de nye AKG 480 nc øreklokkene mine.

Fra før har jeg i-pod plugger og Pioneer plugger med bøyle, men ingen av disse har sittet godt i øret. I tillegg er jeg skeptisk til lyden så rett i øret og håper det er sunnere med øreklokker. I alle tilfeller fungerte de supert å løpe med - satt som støpt, eneste drawback med klokker kontra ørplugger er det litt ulekre fenomenet øresvette. Men hva kan man egentlig forvente når man pakker inn ørene i skinn under trening.

Trening når man nesten er frisk

Det er ganske kjedelig å gå rundt å vente på at man skal bli frisk, særlig når eneste tegn på at man er syk er litt rumling i brystet når man hoster. Legen hadde jo sagt at litt lett trening ikke ville skade. Samtidig hadde han sagt at irritasjon i bronkiene ofte kunne henge i mange uker.

På tirsdag gadd jeg ikke vente lenger på å bli 100% frisk og trillet bort til det nyåpnede treningssenteret på Kråkerøy for en rolig løpetur på mølle og litt styrketrening. Spent på hvordan det ville slå ut passet jeg på å ta det pent. Endte opp med fem km rolig jogg i 5.45 min pr km tempo påfulgt av kitt styrketrening. Til min store overraskelse virker det som det slo positivt inn på formen. Onsdag morgen følte jeg meg nemlig bedre enn på lenge, til og med raspingen i brystet hadde avtatt litt. I går bestemte jeg meg for å teste formen igjen og litt hardere. Dro derfor bort på treningssenteret og kjørte gjennom en lett 4 x 1 km intervall på mølle + oppvarming og 2 km nedløping. Det gikk fin, fint og håpet er å kunne gjennomføre en liten langtur ute i løpet av helgen.

Min konklusjon etter tre uker med forkjølelse er at å trene når man er litt uggen kan slå begge veier. Dessverre er det vanskelig å forutse hvilken vei. Videre har jeg smertelig erfart hvordan det å ikke ta hensyn til formen og tro at man kan løpe av seg symptomene på en forkjølelse kan være skjebnesvangert i forhold til deltagelse i konkurranser.

Har forresten løpt tilsammen fem turer med Adidas Mana 6 skoene siden jeg fikk dem, hvorav to ute. I min første vurdering av skoene påstod jeg at de var nokså myke. Det var etter en tur på tredemølle. Etter å ha løpt 17 km med dem på grus og asfalt er inntrykket litt anerledes. Skoene er faktisk ganske faste og med god respons samtidig som de er godt dempet. I tillegg er de bra stabile, så har ikke problemer med å anbefale disse som lettvektssko til de som overpronerer en smule.

Trening når man er syk

Noen dager før halvmaraton i Oslo pådro jeg meg en aldri så liten høstforkjølelse. Kanskje hadde jeg trent litt for mye og hvilt litt for lite, løpet gikk i alle tilfeller åt skogen.

Irritert over å gå glipp av hlavmara'n i Oslo snørte jeg på meg løpeskoene så fort jeg følte meg noenlunde bra. Jeg løp noen treningsturer og tenkte at formen ikke var helt på topp, men at den sikkert ville komme seg. Planen var å trene godt i to uker og dermed fyke såpass kjapt Fredrikstadmarka rundt 9 oktober at WADA (World Anti Doping Agency) ville fatte mistanke. Dessverre kom ikke formen seg i det hele tatt, snarere tvert i mot. I stedet for å forsvinne beveget forkjølelsen seg fra halsen og ned i brystet.

Mektig irritert på meg selv for at jeg ikke ventet litt med å trene til jeg var frisk kan jeg nå notere den tiende dagen med ufrivillig treningsfri. Jeg hoster fortsatt som en gammel storrøyker, men føler meg ellers helt frisk. I følge legen er det ingen ting i veien for å trene lett, men etter å ha gått på to smeller rett etter hverandre er jeg i tvil. Neste løp i min kalender er Fredrikstadløpet i begynnelsen av april, så det er jo for så vidt ikke noe stress, bare veldig, veldig irriterende.

For å bøte litt på det dårlige humøret har jeg bestilt utstyr, masse utstyr:
Adidas Salvation 3 (Disse er en del lettere enn Salvation 2)
Adidas Adistar Adios 2 (får de ikke før i begynnelsen av januar)
Adidas f50 runner (skikkelig spent på om disse er noe å løpe i og særlig for meg som overpronerer en smule)
Adidas Adizero Tempo 4 

Jeg bestilte meg også ny jakke til løping i ruskevær: Adidas adistar Archetype jacket. Den har goretex membran og jeg er derfor spent på om den puster godt nok.