På lørdag var det igjen duket for Novemberflåset - et sjarmerende og passe lite løp rett utenfor Strømstad i Sverige.
Som vanlig var det grått, litt vind og yr i luften. Base for løpet er en av barneskolene i Strømstad. Her kryr det av blide svensker som gjør sitt for å legge godt til rette for løpere i alle klasser.
Foregående år har jeg løpt dette løpet uten å ha med meg noen kjente. I år hadde jeg fått med meg både min brors og egen familie, både på deltagersiden og som heiagjeng.
Første post på programmet var barneløp. Klokken 12 stod en skokk unger klare for å gi alt over 1 km. Niesen min på 10 år som løper for Fredrikstad Idrettsforening ga virkelig alt og dro i land seieren med tiden 4.05.
Deretter var det klart for voksenløp. Jeg hadde fått med meg både bror og svigerinne til å stille til start i 5 km (som egentlig er nærmere 5,4 km). Tilsammen stilte nærmere 70 stk. til start fordelt på ca. 30 stk. på 5 km og nærmere 40 stk. på 10 km.
Etter litt småprat med folka i feltet om vær og føreforhold og målsetninger for løpet etc. gikk startskuddet. Som vanlig løp de fleste alt for fort ut fra start. Etter en snau kilometer tok 10 km løperne av fra 5 km løypen og jeg fikk oversikt over hvordan jeg lå plassert i 5 km-feltet. Foran meg hadde jeg sju-åtte stk. inkludert broren min. Han er i utgangspunktet en ganske kjapp løper, men bruker alt for mye tid på sykkel til at det skal bli skikkelig sving på sakene. Mitt første mål var dermed å tette luken til han. Det gikk ganske greit. Etter å ha løpt noen meter sammen med han og blant annet fått fortalt at tempoet var alt for høyt for å kunne holde helt inn tok jeg sikte på neste rygg. En kar fra Strömstad löparklubb som lå på sjette plass. Han holdt greit tempo de første 1500 meterne, men så begynte han å bli tyngre i steget. Da jeg kom opp på siden av han hørte jeg på pusten hans at han allerede hadde gitt alt. Før to kilometer var passert hadde jeg avansert nok en plassering og var toppfornøyd med å ligge på femte plass.
Egentlig var jeg litt overrasket over at det gikk så greit. Sammenlignet med tidligere år har treningen vært planløs denne høsten. Jeg har riktignok løpt 40 km jevnt og trutt hver uke, men langt fra like strukturert som tidligere.
Nok om det. Ved 2.5 km var jeg i ferd med å tette luken til fjerde plassen, en jente på rundt 20 år fra Uddevalla IK. fra 2 km til 3 km går løypa over Strømstad golfbane på grusvei. Dette er den eneste delen av løypa hvor det går litt opp og ned. I en av nedoverbakkene kom jeg opp på siden av jenta, som hele tiden løp og snudde seg for å se hvordan hun lå an i forhold til de andre konkurrentene i dameklassen. Jeg fortalte henne at hun nok ville vinne dameklassen ettersom neste kvinne ikke var å se og det bare var knappe 2 flate km igjen til mål. Det var hun enig i, men hun var lite lysten på å la meg passere og dermed ble jeg løpende ved siden av henne noen minutter. Etter en stund bestemte jeg meg for å forsøke å dra fra henne og få en luke. Hun ville jo kanskje ta meg i en spurt. Derfor satte jeg opp farten litt og sakte men sikkert slapp hun. En kilometer fra mål og jenta fra Uddevalla lå ett par hundre meter bak meg, foran meg var det ingen å se.
Jeg begynte å nærme meg målområdet og kjente at jeg egentlig ikke var så sliten som jeg hadde forventet å være. Dermed satte jeg opp tempoet enda ett lite hakk de siste 500 meterne inn mot mål. Da jeg rundet svingen og tok fatt på den lille oppoverbakken mot skolen og målseilet kjente jeg det godt i beina. Foran meg stod familien som hoiet og skrek, jeg snudde meg for å forsikre meg om at ikke en spurtkanon nærmet seg bakfra, men der var det ingen. Nå er ikke jeg en spesielt kjapp løper, så da jeg passerte målområdet og datteren min ropte at jeg kom på tredjeplass ble jeg overrasket og faktisk ganske glad. Jeg hadde tydeligvis telt feil da jeg trodde jeg telte rygger på sletta ved 1 km. Dermed ble det premieutdeling og stor stas. Tiden i mål ble i følge klokka 22.27 og 5 km ble rundet på 20.51. Bruttern kom i mål et snaut minutt bak meg og endte på en god sjette plass.
Da jeg begynte å skrive om løping på denne siden for to -tre år siden slo jeg fast at jeg aldri ville havne på pallen i noe løp - selv ikke et bittelite ett. Dermed er tredjeplassen i det bittelille løpet Novemberflåset en aldri så liten opptur for en hobbymosjonist som meg.
Neste mål er 3,4 km race gjennom Fredrikstads gater på sjølvaste Nyttårsaften. Det er alltid stas!
tirsdag 12. november 2013
tirsdag 24. september 2013
Løping uten mål og mening
Etter jeg oppdaget at Oslo maraton og halvmaraton var fulltegnet på sensommeren har jeg de siste ukene løpt fullstendig uten mål og mening. Egentlig er det litt deilig. Jeg følger ikke noe program utover å få med meg en intervall-økt og en tempo-økt i løpet av uken. Som regel ender jeg opp med å ha løpt rett rundt 40 km ved slutten av hver uke. Langturer opp mot 20 km blir det få av, men får som regel gjort unna en rolig langkjøring hver uke. På mange måter har denne tilnærmingen til løpingen gjort det hele mer lystbetont.
Det betyr ikke at jeg har sluttet å delta i konkurranser. Høsten er for meg tiden for korte løp, og snart er det tid for spissing av 5 km-formen.
Glad løping!
Det betyr ikke at jeg har sluttet å delta i konkurranser. Høsten er for meg tiden for korte løp, og snart er det tid for spissing av 5 km-formen.
Glad løping!
onsdag 22. mai 2013
Gøteborgsvarvet 2013
Alle gode ting er tre, heter et gammelt ordtak. Jeg mistenker at det er pølsevev, viss vass og vrøvl.
Lørdag 18. mai var jeg og en god trupp kamerater klare for vår tredje utgave av Göteborgsvarvet. Denne festen av et løp hvor man heies fram hver meter av løypa, hvor man flyter avgårde i en deilig strøm av glade løpere fra hele verden, hvor arrangementet er så profesjonelt at alt går på skinner.
Ettersom jeg hadde fått plass i startgtruppe fire i år måtte jeg tidlig opp lørdag morgen for å rekke start klokken 13.13. Halv åtte rullet vi avgårde fra Fredrikstad retning Gøteborg, da viste termometeret 19,5 grader. På veien ned steg termometeret i bilen sakte men sikkert, og vel fremme i Gøteborg viste det 25 grader. Solen stekte og svetten rant. En mistanke om at mange kom til å gå i bakken i løpet av dagen snek seg innover meg.
De andre gutta hadde start noe senere så i år tok jeg trikken alene til Slottskogsvallen. Nok en gang ble jeg overrasket over hvor effektivt og proft arrangørene håndterer folkemengden. Selv med tusenvis av folk på vei for å hente startnummer blir det liksom ikke kø. Man blir ikke stående å vente noe sted, men følger strømmen gjennom messehallen, og vips har man både startnummer og annet nødvendig utstyr før man har kommet ut på andre siden. Bare å ta av seg hatten for sånt!
Jeg trodde faktisk jeg ville få dårlig tid før start, men hadde faktisk godt og vel en time til å slappe av i skyggen.
Fem over ett var det slutt på kosen og jeg tok plass i startgruppe 4.
Varmen var rett og slett drøy. Ikledd splittshorts og singlet stod jeg rett opp og ned i skyggen og svettet. I hodet mitt nynnet jeg på en gammel A-ha slæger som går noe sånt som "Like a lamb to the slaugther, I went down to the water, didn't know what was waiting for me there...". I etterkant en ganske passende tekst for denne dagen.
Den første kilometeren luntet jeg avgårde i 4.50 tempo, målet for dagen var å komme inn på 1.45 som i fjor. Gøteborgsvarvet er uansett ikke et "perse-løp". Etter 1,5 km gikk lissa opp på venstreskoen min.Ikke krise, men litt irriterende var det, særlig ettersom jeg i stresset presterte å røske lissen ut av de øverste hullene på skoen. Etter noen sekunder var jeg i gang igjen. På ryggen hadde jeg drikkesekken fylt med 7 dl energidrikk. Med jevne mellomrom tok jeg en liten sup, men passet på å ikke drikke alt for mye, med tanke på evt. mageproblemer. De første fem kilometerne gikk fin, fint. Det var riktignok varmt, men jeg tok det pent. Oppover Älvsborgsbroen var det flere som brøt og kom gående mot oss med startnummeret i hånden. Jeg synes det var deilig å løpe over på grunn av den friske vinden som blåste der. Faktisk blåste det så kraftig at flere mistet capsen. Over på Hisingsiden travet jeg avgårde i relativt avslappende langturtempo. På flere av drikkestasjonene grep jeg krus med vann og helte over hodet (etter fem minutter var håret tørt igjen).
10 km passerte jeg på 50 min, altså nøyaktig etter skjema. Etter planen åpnet jeg også her min nyinnkjøpte Enervit energigel og klemte innpå en god porsjon. Den var så søt og sur at det føltes som plombene i tennene løsnet og falt ut. Heldigvis hadde jeg et krus vann å tynne det ut med.
Jeg løp en knapp kilometer ganske fornøyd med omstendighetene, men så var det også slutt på moroa.
Bildet over er illustrerende for hvordan de siste 9 kilometerne av Gøteborgsvarvet 2013 gikk for min del. "I dass" i ordenes alle betydninger. Ikke mindre enn fire forskjellig Hibaser var jeg innom før jeg kreket meg over målstreken på 2.03. Magen var såpass kjørt at jeg ble liggende på hotellet med magekramper til langt ut på kvelden.
Når det er sagt er jeg happy med at jeg i det hele tatt kom meg i mål. Ikke mindre enn 2000 brøt i årets utgave av Varvet og de siste ti kilometerne var det flere kjipe scener med folk som gikk i bakken og andre som fikk hjertekompresjon langs løypa.
Neste år går løpet på 17.mai, så da blir det ikke noe Varv.
Neste mål nå er 16.1 km (10miles) i Glommaløpet 15 juni.
Sjekk ut: www.glommalopet.no
Lørdag 18. mai var jeg og en god trupp kamerater klare for vår tredje utgave av Göteborgsvarvet. Denne festen av et løp hvor man heies fram hver meter av løypa, hvor man flyter avgårde i en deilig strøm av glade løpere fra hele verden, hvor arrangementet er så profesjonelt at alt går på skinner.
Ettersom jeg hadde fått plass i startgtruppe fire i år måtte jeg tidlig opp lørdag morgen for å rekke start klokken 13.13. Halv åtte rullet vi avgårde fra Fredrikstad retning Gøteborg, da viste termometeret 19,5 grader. På veien ned steg termometeret i bilen sakte men sikkert, og vel fremme i Gøteborg viste det 25 grader. Solen stekte og svetten rant. En mistanke om at mange kom til å gå i bakken i løpet av dagen snek seg innover meg.
De andre gutta hadde start noe senere så i år tok jeg trikken alene til Slottskogsvallen. Nok en gang ble jeg overrasket over hvor effektivt og proft arrangørene håndterer folkemengden. Selv med tusenvis av folk på vei for å hente startnummer blir det liksom ikke kø. Man blir ikke stående å vente noe sted, men følger strømmen gjennom messehallen, og vips har man både startnummer og annet nødvendig utstyr før man har kommet ut på andre siden. Bare å ta av seg hatten for sånt!
Jeg trodde faktisk jeg ville få dårlig tid før start, men hadde faktisk godt og vel en time til å slappe av i skyggen.
Fem over ett var det slutt på kosen og jeg tok plass i startgruppe 4.
Varmen var rett og slett drøy. Ikledd splittshorts og singlet stod jeg rett opp og ned i skyggen og svettet. I hodet mitt nynnet jeg på en gammel A-ha slæger som går noe sånt som "Like a lamb to the slaugther, I went down to the water, didn't know what was waiting for me there...". I etterkant en ganske passende tekst for denne dagen.
Den første kilometeren luntet jeg avgårde i 4.50 tempo, målet for dagen var å komme inn på 1.45 som i fjor. Gøteborgsvarvet er uansett ikke et "perse-løp". Etter 1,5 km gikk lissa opp på venstreskoen min.Ikke krise, men litt irriterende var det, særlig ettersom jeg i stresset presterte å røske lissen ut av de øverste hullene på skoen. Etter noen sekunder var jeg i gang igjen. På ryggen hadde jeg drikkesekken fylt med 7 dl energidrikk. Med jevne mellomrom tok jeg en liten sup, men passet på å ikke drikke alt for mye, med tanke på evt. mageproblemer. De første fem kilometerne gikk fin, fint. Det var riktignok varmt, men jeg tok det pent. Oppover Älvsborgsbroen var det flere som brøt og kom gående mot oss med startnummeret i hånden. Jeg synes det var deilig å løpe over på grunn av den friske vinden som blåste der. Faktisk blåste det så kraftig at flere mistet capsen. Over på Hisingsiden travet jeg avgårde i relativt avslappende langturtempo. På flere av drikkestasjonene grep jeg krus med vann og helte over hodet (etter fem minutter var håret tørt igjen).
10 km passerte jeg på 50 min, altså nøyaktig etter skjema. Etter planen åpnet jeg også her min nyinnkjøpte Enervit energigel og klemte innpå en god porsjon. Den var så søt og sur at det føltes som plombene i tennene løsnet og falt ut. Heldigvis hadde jeg et krus vann å tynne det ut med.
Jeg løp en knapp kilometer ganske fornøyd med omstendighetene, men så var det også slutt på moroa.
Bildet over er illustrerende for hvordan de siste 9 kilometerne av Gøteborgsvarvet 2013 gikk for min del. "I dass" i ordenes alle betydninger. Ikke mindre enn fire forskjellig Hibaser var jeg innom før jeg kreket meg over målstreken på 2.03. Magen var såpass kjørt at jeg ble liggende på hotellet med magekramper til langt ut på kvelden.
Når det er sagt er jeg happy med at jeg i det hele tatt kom meg i mål. Ikke mindre enn 2000 brøt i årets utgave av Varvet og de siste ti kilometerne var det flere kjipe scener med folk som gikk i bakken og andre som fikk hjertekompresjon langs løypa.
Neste år går løpet på 17.mai, så da blir det ikke noe Varv.
Neste mål nå er 16.1 km (10miles) i Glommaløpet 15 juni.
Sjekk ut: www.glommalopet.no
torsdag 25. april 2013
15. juni - Glommaløpet 2013 - 10 miles og stafett
Etter litt prat, en del planlegging og en intensiv arbeidsperiode var jeg i dag tidlig og fortalte om Glommaløpet 2013 på NRK Østfolds morgensending.
Starten går på torget i Sarpsborg, målgang er på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.
Shuttlebusser før, under og etter løpet sørger for transporten.
13 av 16 km går på grussti. Løypa er rett og slett den fineste du kan tenke deg. Ferdig snakka!
Sjekk ut hjemmesiden Birger "springe.no" Patrick har satt opp: www.glommalopet.no
Lik oss på facebook: www.facebook.com/glommalopet
Arrangører er Fredrikstad Idrettsforening (FIF) og Sarpsborg Idrettslag (SIL). Medarrangører er Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune.
Starten går på torget i Sarpsborg, målgang er på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.
Shuttlebusser før, under og etter løpet sørger for transporten.
13 av 16 km går på grussti. Løypa er rett og slett den fineste du kan tenke deg. Ferdig snakka!
Sjekk ut hjemmesiden Birger "springe.no" Patrick har satt opp: www.glommalopet.no
Lik oss på facebook: www.facebook.com/glommalopet
Arrangører er Fredrikstad Idrettsforening (FIF) og Sarpsborg Idrettslag (SIL). Medarrangører er Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune.
søndag 7. april 2013
Fredrikstad Halvmaraton - En ny erfaring
I dag var det klart for å teste formen i årets første konkurranse. Gjennom vinteren har jeg trent jevnt og trutt. Den siste måneden har det til og med blitt en del løping ute og på bar asfalt, det liker jeg. Mye talte dermed for at jeg skulle gjøre det greit i dagens løp. Rett før påske skar det seg derimot helt. Jeg gikk ned for telling med snørr og hoste.Dermed var jeg ikke i form til å trene på to uker. Den siste uken har jeg forsøkt meg på turer opp mot 10 km, og følt at formen langsomt har blitt bedre. Jeg bestemte meg derfor å stille til start på dagens løp.
Været var flott. Blå himmel, sol og lite vind. Riktignok var vinden kald, men alt i alt var dette perfekte forhold og langt bedre enn stekende varme.
Natten hadde jeg tilbrakt på hytta i Sverige, men jeg rakk likevel å både levere datter i bursdagsselskap i Fredrikstad og en god runde oppvarming før startskuddet gikk. Det vil si, jeg trodde startskuddet skulle gå fem minutter senere og skjønte først at starten var i ferd med å gå da jeg hørte speaker telle ned da jeg kom joggende nedover gågaten. Det ble dermed enn flytende overgang fra oppvarming til start. Nok om det, jeg hadde bestemt meg for å holde tempoet lavt de første kilometerne og tvang meg selv til å løpe sakte, hvor sakte hadde jeg ikke koll på ettersom displayet på Garminen var uleselig svakt. Derfor endte jeg opp med å løpe bak folk jeg syntes så ut som de holdt passe rolig tempo.
Etter to kilometer kjente jeg at formen ikke var på topp. Rusk i halsen, rennende nese og tung i hodet. Sånne ting gir seg heldigvis etter fem - seks kilometer, så jeg trampet videre.
Etter tre kilometer tok jeg igjen en gjeng som jeg mente holdt fint langtur tempo. Det passet meg bra, særlig å ligge bak en rygg da vi løp mot den iskalde nordavinden mot løypens nordligste punkt.
Etter fire kilometer håpet jeg inderlig at formen snart ville løsne. Beina og pusten fungerte bra, men hodet var unormalt tungt.
Ved fem kilometer og første passering vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, men med heiende familie og venner langs oppløpssiden bestemte jeg meg likevel for å sjekke om ikke det ville løsne etter 7-8 km, det gjør jo ofte det.
Ved sju kilometer angret jeg intenst på avgjørelsen om å fortsette.
Ved åtte kilometer var jeg oppriktig redd for at jeg holdt på å få hjerneslag. Det hamret bak øynene og solen var uutholdelig skarp.
Ved ni kilometer kom jeg til å tenke på at det sannsynligvis var noe med bihulene, ettersom smerten bredte seg utover i ansiktet og pannen.
Ved halvløpt løp var det over og ut. For første gang har jeg dermed brutt et løp. Det var en litt rar opplevelse å tusle bort til sekretariatet og ta av seg nummerlappen, men i dag var noe annet uaktuelt.
To paracet og to timer på sofaen senere koblet jeg klokken til PCen og registrerte at første ti km gikk på 46 min og 9 sek. Det var en gledelig overraskelse. Tiden er nemlig ikke gal til meg å være med tanke på at jeg konsentrerte meg om å holde tempoet nede og at formen var helt elendig. Med tanke på "årsmålet" om å klare halvmaraton på 1.35 lover det forsåvidt godt.
Det høres kanskje usannsynlig ut, men noe av grunnen til at jeg hadde løpt mye fortere enn jeg hadde trodd vil jeg tilskrive de nye Adidas Energy Boost skoene mine.
Jeg har testet de over 60-70 km nå og har siden dag en registrert at jeg løper fortere med disse enn de andre skoparene jeg har, til og med enn i langt lettere sko. Det er også grunnen til at jeg valgte de foran Adidas Adios skoene mine til dagens løp. Boost skoene er endel tyngre, men de går rett og slett fortere... Løpsfølelsen er god, de sitter som sokker på føttene og virker mye lettere enn de faktisk er. Inntrykket jeg sitter igjen med er at jeg med disse kan holde et høyere tempo uten å bli stum i bena.
I august kommer Adidas Adios med Boost teknologi i sålen. De skal jeg ha, helt sikkert!
Været var flott. Blå himmel, sol og lite vind. Riktignok var vinden kald, men alt i alt var dette perfekte forhold og langt bedre enn stekende varme.
Natten hadde jeg tilbrakt på hytta i Sverige, men jeg rakk likevel å både levere datter i bursdagsselskap i Fredrikstad og en god runde oppvarming før startskuddet gikk. Det vil si, jeg trodde startskuddet skulle gå fem minutter senere og skjønte først at starten var i ferd med å gå da jeg hørte speaker telle ned da jeg kom joggende nedover gågaten. Det ble dermed enn flytende overgang fra oppvarming til start. Nok om det, jeg hadde bestemt meg for å holde tempoet lavt de første kilometerne og tvang meg selv til å løpe sakte, hvor sakte hadde jeg ikke koll på ettersom displayet på Garminen var uleselig svakt. Derfor endte jeg opp med å løpe bak folk jeg syntes så ut som de holdt passe rolig tempo.
Etter to kilometer kjente jeg at formen ikke var på topp. Rusk i halsen, rennende nese og tung i hodet. Sånne ting gir seg heldigvis etter fem - seks kilometer, så jeg trampet videre.
Etter tre kilometer tok jeg igjen en gjeng som jeg mente holdt fint langtur tempo. Det passet meg bra, særlig å ligge bak en rygg da vi løp mot den iskalde nordavinden mot løypens nordligste punkt.
Etter fire kilometer håpet jeg inderlig at formen snart ville løsne. Beina og pusten fungerte bra, men hodet var unormalt tungt.
Ved fem kilometer og første passering vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, men med heiende familie og venner langs oppløpssiden bestemte jeg meg likevel for å sjekke om ikke det ville løsne etter 7-8 km, det gjør jo ofte det.
 |
| Første fem passert og ved godt mot |
Ved sju kilometer angret jeg intenst på avgjørelsen om å fortsette.
Ved åtte kilometer var jeg oppriktig redd for at jeg holdt på å få hjerneslag. Det hamret bak øynene og solen var uutholdelig skarp.
Ved ni kilometer kom jeg til å tenke på at det sannsynligvis var noe med bihulene, ettersom smerten bredte seg utover i ansiktet og pannen.
Ved halvløpt løp var det over og ut. For første gang har jeg dermed brutt et løp. Det var en litt rar opplevelse å tusle bort til sekretariatet og ta av seg nummerlappen, men i dag var noe annet uaktuelt.
To paracet og to timer på sofaen senere koblet jeg klokken til PCen og registrerte at første ti km gikk på 46 min og 9 sek. Det var en gledelig overraskelse. Tiden er nemlig ikke gal til meg å være med tanke på at jeg konsentrerte meg om å holde tempoet nede og at formen var helt elendig. Med tanke på "årsmålet" om å klare halvmaraton på 1.35 lover det forsåvidt godt.
Det høres kanskje usannsynlig ut, men noe av grunnen til at jeg hadde løpt mye fortere enn jeg hadde trodd vil jeg tilskrive de nye Adidas Energy Boost skoene mine.
 |
| Bra greier! |
Jeg har testet de over 60-70 km nå og har siden dag en registrert at jeg løper fortere med disse enn de andre skoparene jeg har, til og med enn i langt lettere sko. Det er også grunnen til at jeg valgte de foran Adidas Adios skoene mine til dagens løp. Boost skoene er endel tyngre, men de går rett og slett fortere... Løpsfølelsen er god, de sitter som sokker på føttene og virker mye lettere enn de faktisk er. Inntrykket jeg sitter igjen med er at jeg med disse kan holde et høyere tempo uten å bli stum i bena.
I august kommer Adidas Adios med Boost teknologi i sålen. De skal jeg ha, helt sikkert!
søndag 3. mars 2013
Form-test etter to måneder på mølla
Vinteren har vært usedvanlig bedrøvelig med tanke på løping ute. Ikke har jeg noen god unnskyldning heller. Piggsko, hodelykt, kuldemaske, vintertights +++ ligger lett tilgjengelig i skapet. Likevel har veien til treningsstudioet vært kortere. På den positive siden har jeg fått trent en del styrke. Nå bærer det derimot ut.
Asfalt er mitt favoritt-underlag å løpe på, og da først og fremst bar asfalt. Denne uken lå asfalten bar og innbydende, solen varmet og for første gang på en god stund fristet det å løpe ute mer enn tredemøllen.
Innimellom byr vinterens etterlatenskaper på utfordringer, men gleden av å komme seg ut overskygger litt vann i skoene.
Etter så mange uker med ensidig mølletrening var jeg litt spent på hvordan formen ville være på landeveien.
Asfalt er mitt favoritt-underlag å løpe på, og da først og fremst bar asfalt. Denne uken lå asfalten bar og innbydende, solen varmet og for første gang på en god stund fristet det å løpe ute mer enn tredemøllen.
Innimellom byr vinterens etterlatenskaper på utfordringer, men gleden av å komme seg ut overskygger litt vann i skoene.
 |
| overraskende dypt faktisk |
I går ble det en 8 km restitusjonstur i rolig tempo. Den gikk i så rolig tempo og var jo såpass kort at jeg ikke fikk noe svar på hvor langt tilbake jeg var satt i løpet av vinteren. I dag la jeg derfor ut på en langtur, snaue 16 km. Det gikk egentlig overraskende greit. Styrketreningen virker å ha hatt god effekt for motbakkene.
 |
| De gamle kranene på "Værste" |
Nå krysser jeg fingrene for at våren har kommet. I skrivende stund er det kun seks uker igjen til halvmaraton i Fredrikstad. Skal jeg ha sjanse til å forbedre tiden fra i fjor trenger jeg flere og lengre turer utendørs.
Denne uken ble det tilsammen 55 km.
Mandag: Intervaller 8 km
Tirsdag: Restitusjon: 8 km
Onsdag: Tempo: 7 km
Torsdag: langkjøring 10 km
Lørdag: restitusjon: 7 km
Søndag: Langtur: 16 km
torsdag 14. februar 2013
Adidas Boost - skoene som gjør deg kjappere?
Adidas satser høyt med lanseringen av Adidas Boost. I går lanserte de skoen på et storstilt arrangement i New York. Haile Gebrselassie og Yohan Blake var tauet inn for å spre glans over en sko de hevder er en revolusjon innen løping.
Selv har jeg vært en smule skeptisk. Nysgjerrig, men skeptisk til at dette er nok en hype. Man har etterhvert lært at man ikke skal "believe the hype". Akkurat i dette tilfellet virker det som det faktisk dreier seg om mer enn hype. Det kan se ut til at Adidas i samarbeid med kjemi-produsenten BASF faktisk har greid å utvikle et materiale som sparer energi i stedet for å absorbere den, og dermed tilfører energi i frasparket. Selv har jeg ikke testet skoene ennå, men via diverse amerikanske nettsteder meldes det om at dette er en milepæl for utviklingen av løpesko. I følge Gebrselassie vil en som løper 10 km på 50 minutter ved hjelp av denne skoen kunne høvle av rundt ett og ett halvt minutt!??
Her kan du lese en test av skoen www.pocket-lint.com
Gutta som tester skoen var overrasket over hvor hard og hvor god løpsfølelse skoen har. Noe helt annet enn den diffuse og softe følelsen man opplever i visse Nike-sko. Videre løp gutta en runde de pleier å løpe rundt Central Park. Tempoet var høyere enn tidligere, men de var usikre på om dette kunne tilskrives skoene.
Skoen som ble lansert i går er en treningssko og veier under 280 gram. Skoen lanseres i Norge 27.feb. Adidas sier de fortløpende vil lansere flere modeller med mellomsålen.
Video fra lanseringen
Nok sko-prat.
Skal man løpe fortere er det en ting som gjelder, nemlig trening, og akkurat det bruker jeg mye tid på om dagen. Sist uke ble det 48 km og denne uken har jeg allerede gjort unna 30 km. Samtidig har jeg fortsatt vekttrening prosjektet mitt og har på følelsen av at det begynner å gi resultater.
 |
| Etter min mening ganske kul design |
Selv har jeg vært en smule skeptisk. Nysgjerrig, men skeptisk til at dette er nok en hype. Man har etterhvert lært at man ikke skal "believe the hype". Akkurat i dette tilfellet virker det som det faktisk dreier seg om mer enn hype. Det kan se ut til at Adidas i samarbeid med kjemi-produsenten BASF faktisk har greid å utvikle et materiale som sparer energi i stedet for å absorbere den, og dermed tilfører energi i frasparket. Selv har jeg ikke testet skoene ennå, men via diverse amerikanske nettsteder meldes det om at dette er en milepæl for utviklingen av løpesko. I følge Gebrselassie vil en som løper 10 km på 50 minutter ved hjelp av denne skoen kunne høvle av rundt ett og ett halvt minutt!??
 |
| Såle av riskaker? |
Her kan du lese en test av skoen www.pocket-lint.com
Gutta som tester skoen var overrasket over hvor hard og hvor god løpsfølelse skoen har. Noe helt annet enn den diffuse og softe følelsen man opplever i visse Nike-sko. Videre løp gutta en runde de pleier å løpe rundt Central Park. Tempoet var høyere enn tidligere, men de var usikre på om dette kunne tilskrives skoene.
Skoen som ble lansert i går er en treningssko og veier under 280 gram. Skoen lanseres i Norge 27.feb. Adidas sier de fortløpende vil lansere flere modeller med mellomsålen.
Video fra lanseringen
Nok sko-prat.
Skal man løpe fortere er det en ting som gjelder, nemlig trening, og akkurat det bruker jeg mye tid på om dagen. Sist uke ble det 48 km og denne uken har jeg allerede gjort unna 30 km. Samtidig har jeg fortsatt vekttrening prosjektet mitt og har på følelsen av at det begynner å gi resultater.
onsdag 6. februar 2013
Adidas Boost - sålen som vil revolusjonere løping?
27. februar lanserer Adidas en ny sko-modell med nytt dempemateriale. Boost kaller de materialet de hevder vil forandre løping for alltid. Ganske kraftig påstand der. Teknologien erstatter i så fall EVA-skummet som i dag brukes i de fleste løpesko fra diverse fabrikanter.
Her kan man se en teaser fra Adidas: Boost
Det gjenstår å se om skoene innfrir når det gjelder å skulle endre løping for alltid. Når Adidas går såpass høyt ut bør det være i hvert fall litt hold i hva de lover. En ting er sikkert, og det er at jeg gleder meg til å teste.
Her kan man se en teaser fra Adidas: Boost
Det gjenstår å se om skoene innfrir når det gjelder å skulle endre løping for alltid. Når Adidas går såpass høyt ut bør det være i hvert fall litt hold i hva de lover. En ting er sikkert, og det er at jeg gleder meg til å teste.
søndag 3. februar 2013
Fem uker unnagjort, 9 uker til halvmaraton i Fredrikstad
Etter to late måneder på slutten av 2012 har jeg virkelig fått opp dampen i begynnelsen av 2013. Jeg merker at det å ha et konkrete mål i form av konkurranser å jobbe mot er motiverende. Jeg hadde jo også et par konkurranser i høst, men 5 km- og 3,5 km-løp pirrer ikke treningsiveren i like stor grad som halvmaraton. Resultatet blir også at forberedelsene til disse kortere løpene blir litt slumsete. Jeg vet jo godt at jeg klarer å løpe fem kilometer uten problem i et respektabelt tempo (hva som er respektabelt er relativt, men likevel). Hadde jeg virkelig anstrengt meg burde jeg kunne plukke av et lite minutt, og med det komme under 20 minutter på 5 km (og det skal jeg jammen klare i år!). For meg er det likevel halvmaraton som gjelder. Det er å senke tidene på 21,1 km som alltid er hovedmålet.
Helmaraton vurderer jeg ikke å løpe, egentlig har jeg lovet meg selv aldri å løpe det. Kanskje jeg får tid til det når barna er eldre og jeg kanskje har bedre tid til å trene, men i situasjonen jeg er nå er det uaktuelt. Det er nemlig ikke til å komme fra at det å trene er ganske egoistisk. Å holde seg i form kan man kanskje si er samfunnsnyttig ved at man unngår livsstilsykdommer, men da holder det egentlig å spise sunt, ta trappene på jobben og trene tre ganger i uka. Å løpe fem - seks i uka kan dermed ikke forklares utover at jeg synes det er morsomt...
Første mål er Fredrikstad halvmaraton 7. april. Det er faktisk bare ni små uker unna, og akkurat nå føler jeg at jeg er greit i rute. De første fire ukene av januar løp jeg i snitt rett over 40 km i uka, i tillegg har jeg i løpet av januar gjennomført jeg hele 19 små styrke økter. Siste uke løp jeg 52 km avsluttet med en liten skitur på 7 km i dag. Jeg fikk til og med gjort unna en liten langtur på mølla. 16 km med 7 innlagte fartsøkninger på 500 meter i 5 km-tempo.
Nå er det bare å fortsette i den gode steamen og krysse fingrene for at kroppen holder. I fjor hadde jeg også en god start på året med mange kilometer (til meg å være), og godt driv gjennom januar og februar, men i mars ble jeg rett og slett litt sliten og kilometertidene gikk opp i stedet for ned. Etter en uke eller to med litt redusert treningsmengde var jeg derimot back on track. Ikke vet jeg hva det kom av. Kanskje jeg hadde en liten forkjølelse som aldri gjorde det store ut av seg, eller kanskje jeg bare var litt sliten. Faren ved å følge treningsopplegg mot konkurranse er at man presser seg ut for ikke å "miste" en økt på programmet når kroppen egentlig hadde hatt behov for å slappe litt av.
Som man kan se av dette panoramabildet av Fredrikstad, er det ikke mye snø å snakke om. Det man derimot ikke kan se er isen som ligger på alle mine kjære grusveier og stier, noe som gjør sitt til at jeg snart har rekord i å løpe på mølla. Det er nesten så jeg er litt flau over å vise meg så ofte på treningsstudioet.
Uke 5 oppsummert:
Mandag: 400 m spurt intervaller i 4.00 min - 3.30 min pr. km. 10 km
Tirsdag: fri
Onsdag: 8 km langkjøring
Torsdag: 10 km tempo i halvmaratontempo 4.30 min. pr. km (13 km)
Fredag: 8 km restitusjon i 5.00 min. pr. km.
Lørdag: 16 km langtur med 7 innlagte fartsøkninger
Søndag: 7 km langrenn (holdes utenfor regnskapet)
Helmaraton vurderer jeg ikke å løpe, egentlig har jeg lovet meg selv aldri å løpe det. Kanskje jeg får tid til det når barna er eldre og jeg kanskje har bedre tid til å trene, men i situasjonen jeg er nå er det uaktuelt. Det er nemlig ikke til å komme fra at det å trene er ganske egoistisk. Å holde seg i form kan man kanskje si er samfunnsnyttig ved at man unngår livsstilsykdommer, men da holder det egentlig å spise sunt, ta trappene på jobben og trene tre ganger i uka. Å løpe fem - seks i uka kan dermed ikke forklares utover at jeg synes det er morsomt...
Første mål er Fredrikstad halvmaraton 7. april. Det er faktisk bare ni små uker unna, og akkurat nå føler jeg at jeg er greit i rute. De første fire ukene av januar løp jeg i snitt rett over 40 km i uka, i tillegg har jeg i løpet av januar gjennomført jeg hele 19 små styrke økter. Siste uke løp jeg 52 km avsluttet med en liten skitur på 7 km i dag. Jeg fikk til og med gjort unna en liten langtur på mølla. 16 km med 7 innlagte fartsøkninger på 500 meter i 5 km-tempo.
 |
| Det er riktignok ikke skiføre i Fredrikstadmarka, men Skiklubben har kjøpt inn snøkanon og anlagt en sløyfe på 700 m. |
Nå er det bare å fortsette i den gode steamen og krysse fingrene for at kroppen holder. I fjor hadde jeg også en god start på året med mange kilometer (til meg å være), og godt driv gjennom januar og februar, men i mars ble jeg rett og slett litt sliten og kilometertidene gikk opp i stedet for ned. Etter en uke eller to med litt redusert treningsmengde var jeg derimot back on track. Ikke vet jeg hva det kom av. Kanskje jeg hadde en liten forkjølelse som aldri gjorde det store ut av seg, eller kanskje jeg bare var litt sliten. Faren ved å følge treningsopplegg mot konkurranse er at man presser seg ut for ikke å "miste" en økt på programmet når kroppen egentlig hadde hatt behov for å slappe litt av.
Som man kan se av dette panoramabildet av Fredrikstad, er det ikke mye snø å snakke om. Det man derimot ikke kan se er isen som ligger på alle mine kjære grusveier og stier, noe som gjør sitt til at jeg snart har rekord i å løpe på mølla. Det er nesten så jeg er litt flau over å vise meg så ofte på treningsstudioet.
Uke 5 oppsummert:
Mandag: 400 m spurt intervaller i 4.00 min - 3.30 min pr. km. 10 km
Tirsdag: fri
Onsdag: 8 km langkjøring
Torsdag: 10 km tempo i halvmaratontempo 4.30 min. pr. km (13 km)
Fredag: 8 km restitusjon i 5.00 min. pr. km.
Lørdag: 16 km langtur med 7 innlagte fartsøkninger
Søndag: 7 km langrenn (holdes utenfor regnskapet)
torsdag 31. januar 2013
Raskere ved å puste gjennom nesa?
Innimellom dukker det opp artikler med det som kan kalles oppsiktsvekkende forskningsresultater.
Et eksempel er påstandene som fremmes i denne artikkelen på den svenske maratonbloggen.
 |
| Foto:Marathonbloggen.se |
I korthet går det ut på at man øker O2 spredningen til musklene med 10 - 15 prosent ved å kun puste gjennom nesen. Det er i hvert fall hva forskerne ve Karolinska instituttet i Stockholm konkluderte med i sin studie. Fyren på bildet løp halvmaraton med munnen teipet.
For egen del føler jeg absolutt ikke å puste gjennom nesen ved hard fysisk anstrengelse. Mulig et resultat av misbruk av nesespray gjennom flere år ("nykter" nå).
onsdag 30. januar 2013
Kompresjonstøy - fungerer det?
Etter litt telling på knappene gikk jeg i fjor til innkjøp av en 2XU elite tights. Jeg hadde jo hørt folk lovprise plaggets vidundereffekt og tanken var å bruke den på halvmaraton i Fredrikstad. Etter noen testturer besluttet jeg likevel å gå for en av Nike tech-tightsene. Grunnen var at jeg ikke fikk 2XU tightsen til å sitte skikkelig. Den hadde en lei tendens til å gli ned, og er det noe jeg ikke gidder er det å løpe å dra i buksa over 21 km. Nå, i etterkant har jeg derimot funnet ut at 2XU tightsen virkelig må "jekkes" for at den skal sitte. Den må trekkes godt opp over legger og lår. Greia er at jeg trodde buksa var lenger enn den faktisk var. Da jeg trodde den var på var det dermed strekk i buksa som gjorde at den ble dratt nedover mot anklene hvor den satt best fast når jeg løp. Da jeg ble oppmerksom på dette lille trikset fungerte tightsen skikkelig bra. Den ble på mange måter den mest komfortable tightsen jeg har. Det er derimot en ting jeg ikke liker med den, og det er det lett glinsende stoffet. En annen ting jeg ikke liker med denne tightsen er at den er lang. Kompresjonstøy var vel først og fremst ment som restitusjonstøy, altså plagg man har på etter trening for å akselerere restitusjonen av ømme muskler. Av forskjellige grunner gidder ikke jeg gå i tights hjemme. Grunnen til at jeg kjøpte kompresjonstightsen var derfor lovnaden om at det også gir effekt under fysisk aktivitet. Problemet er at jeg løper alle mine løp i sommerhalvåret og da er lang tights for varmt. I tillegg er det kompresjon rundt leggmusklene som skal størst effekt i utholdenhetsidrett.
Dermed er det sleeves som er løsningen for meg. Når det er varmt foretrekker jeg nemlig løpeshorts. Jeg ble tipset om BV Sport's Booster sleeves av en fysio-kamerat. De er utviklet og produsert i Frankrike i samarbeid med det franske Track and Field landslaget (4x100m). Kameraten min har det norske agenturet og jeg sa meg mer enn villig til å teste et par. Jeg har testet sleevsene på to turer på mølla og tilsammen 25 km. Jeg skal innrømme at det er vanskelig å si om produktet fungerer som produsenten sier de skal fungere. Det er jo nemlig sånn at dagsform etc. gjør det umulig å sette fingeren på hvorfor man føler kroppen fungerer bra. Det som er sikkert er at BV-sport booster sleevsene sitter bra. De er trange, men ikke ubehagelig. I tillegg er de lett å dra på sammenlignet med både 2XU tightsen og f.eks. CEP-sokkene.
Jeg har trua på kompresjonstøy og innbiller meg at de bidrar til at beina føles bedre over litt distanse enn uten. I dag gikk i hvert fall 10 km på mølla lett på 45 minutter og beina føles bra også etterpå. Ser det som sikkert at disse er på under sommerens konkurranser!
Dermed er det sleeves som er løsningen for meg. Når det er varmt foretrekker jeg nemlig løpeshorts. Jeg ble tipset om BV Sport's Booster sleeves av en fysio-kamerat. De er utviklet og produsert i Frankrike i samarbeid med det franske Track and Field landslaget (4x100m). Kameraten min har det norske agenturet og jeg sa meg mer enn villig til å teste et par. Jeg har testet sleevsene på to turer på mølla og tilsammen 25 km. Jeg skal innrømme at det er vanskelig å si om produktet fungerer som produsenten sier de skal fungere. Det er jo nemlig sånn at dagsform etc. gjør det umulig å sette fingeren på hvorfor man føler kroppen fungerer bra. Det som er sikkert er at BV-sport booster sleevsene sitter bra. De er trange, men ikke ubehagelig. I tillegg er de lett å dra på sammenlignet med både 2XU tightsen og f.eks. CEP-sokkene.
Jeg har trua på kompresjonstøy og innbiller meg at de bidrar til at beina føles bedre over litt distanse enn uten. I dag gikk i hvert fall 10 km på mølla lett på 45 minutter og beina føles bra også etterpå. Ser det som sikkert at disse er på under sommerens konkurranser!
mandag 28. januar 2013
Uke 4 - Snøløping
Så var den fjerde uken av 2013 unnagjort. I begynnelsen av uka var det bitende kaldt, men på fredag steg temperaturen med over 10 grader. Dermed var det helt i orden å ta seg en løpetur utendørs igjen. Eneste skåret i gleden var at det blåste frisk og snødde tett. Med godt tøy var heller ikke det noe problem. Lørdag ettermiddag la dermed jeg og svogeren min ut på en 10 km i snøværet. Det hadde lagt seg fem cm. nysnø og jeg vurderte å løpe i Icebugs OLX piggskoene mine, ikke fordi det var glatt, men fordi de har skikkelig grovmønstret såle. Med tanke på gnagsårene jeg pådro meg med disse på første tur i fjor lot jeg de likevel ligge. Hadde jeg hatt gnagsår-plaster i huset ville jeg nok valgt dem. I alle fall, jeg trakk på meg Adidas Salvation skoene mine. Svogeren min hadde Adidas Adizero XT, en lett, grovmønstret og flat terreng-sko.
Den første kilometeren bare nøt jeg. Selv om det var et par minusgrader føltes det mildt. Kroppen har tydelig vendt seg til den arktiske kulda. Etter hvert begynte jeg likevel å irritere meg over de stadige "glipptakene". Frasparket satt jo absolutt ikke fast. Svogeren min kunne melde at han på sin side hadde spikerfeste med XT'ene sine. Når denne svogeren i tillegg er irriterende lett på tå og har maraton-tider under tre timer, ble oppoverbakkene etterhvert en liten prøvelse. Etter fem km hadde jeg kladder under skoene. Heldigvis var dette bare en restitusjonstur, så eneste resultatet av feil skovalg ble litt lavere tempo enn vanlig. Samtidig ble det litt mer slitsomt enn vanlig. Men sånn er det jo å løpe i snø, det er litt tyngre og dermed er det bra trening!
Alt i alt er jeg fornøyd med ukens trening. På grunn av diverse jobbforpliktelser og annet ble det bare fire økter denne uken, men likevel over 40 km.
Uken forløp dermed som følger:
Mandag: 8 km langkjøring
Onsdag: 13 km (fem km i halvmaratontempo (4.30 min pr km)
Fredag: 10,5 km (7 x 800 meter intervaller i mellom 4.00 - 3.45 min pr km).
Lørdag: 10 km restitusjonsøkt i nysnø.
Styrkeøktene etter hvert løpepass er selvfølgelig opprettholdt denne uken også. Lurer på om jeg skal melde meg på Fitness NM.
Den første kilometeren bare nøt jeg. Selv om det var et par minusgrader føltes det mildt. Kroppen har tydelig vendt seg til den arktiske kulda. Etter hvert begynte jeg likevel å irritere meg over de stadige "glipptakene". Frasparket satt jo absolutt ikke fast. Svogeren min kunne melde at han på sin side hadde spikerfeste med XT'ene sine. Når denne svogeren i tillegg er irriterende lett på tå og har maraton-tider under tre timer, ble oppoverbakkene etterhvert en liten prøvelse. Etter fem km hadde jeg kladder under skoene. Heldigvis var dette bare en restitusjonstur, så eneste resultatet av feil skovalg ble litt lavere tempo enn vanlig. Samtidig ble det litt mer slitsomt enn vanlig. Men sånn er det jo å løpe i snø, det er litt tyngre og dermed er det bra trening!
Alt i alt er jeg fornøyd med ukens trening. På grunn av diverse jobbforpliktelser og annet ble det bare fire økter denne uken, men likevel over 40 km.
Uken forløp dermed som følger:
Mandag: 8 km langkjøring
Onsdag: 13 km (fem km i halvmaratontempo (4.30 min pr km)
Fredag: 10,5 km (7 x 800 meter intervaller i mellom 4.00 - 3.45 min pr km).
Lørdag: 10 km restitusjonsøkt i nysnø.
Styrkeøktene etter hvert løpepass er selvfølgelig opprettholdt denne uken også. Lurer på om jeg skal melde meg på Fitness NM.
torsdag 24. januar 2013
Magasiner om løping - Runners World på norsk
Siden jeg begynte å løpe regelmessig for snaue tre år siden, har jeg vært en relativt dedikert leser av diverse magasiner om løping. Artiklene har både vært motiverende og ikke minst opplysende i forhold til hvordan man skal få maksimalt ut av denne egentlig intuitive idretten. Ettersom jeg er ganske glad i utstyr og gadgets har diverse tester av sko, klokker, trøyer og sokker blitt lest opp og ned, om og om igjen.
Svenske Runners World har så langt vært favoritten. Jeg har også lest den amerikanske utgaven noen ganger, men foretrekker den svenske, ganske enkelt fordi den er tilpasset nordiske forhold. I tillegg har den reportasjer om løp jeg løper, som f.eks Gøteborgsvarvet. Jeg har også lest f.eks Aktiv trening innimellom, men synes det blir litt for mye utenomsnakk. For meg er det løping som gjelder. Nå skal det sies at Runners World har en del stoff om triatlon, men hovedfokus er fortsatt løping.
Selvfølgelig leser jeg også Kondis. Bladet er stappfullt av gode reportasjer og bare terminlista som følger med bladet er grunn nok til å være Kondismedlem. Nå på vinteren synes jeg kanskje det blir litt for mye langrennsfokus. Ikke det at jeg har noe i mot langrenn, jeg synes det er super-gøy, men med vintrene vi har på disse breddegrader ligger ikke forholdene til rette for å dyrke interessen.
I alle fall, her om dagen så jeg noen av "facebook-vennene" mine hadde likt sidene til norske Runners World. Jeg klikket på lenken og fikk beskjed om at første magasin kommer i slutten av februar. Ikke nok med det, hvis man var blant de første 500 som tegnet abonnement ville man få en super-duper løpeklokke i "premie". Med tanke på min sviktende Garmin klinte jeg til. Nå tviler jeg sterkt på at løpeklokken egentlig er super-duper, den har neppe gps, men skal bli spennende å teste. Uansett, nyheten om at vi nå får en norsk utgave av Runners world synes jeg er spennende. Man kan vel forvente at denne vil dekke også norske løp, samtidig vil jeg forhåpentligvis slippe å lese en hel artikkel på svensk om viktigheten av å styrke "bålen" uten å skjønne en skit, som dem sier i Sverige.
Svenske Runners World har så langt vært favoritten. Jeg har også lest den amerikanske utgaven noen ganger, men foretrekker den svenske, ganske enkelt fordi den er tilpasset nordiske forhold. I tillegg har den reportasjer om løp jeg løper, som f.eks Gøteborgsvarvet. Jeg har også lest f.eks Aktiv trening innimellom, men synes det blir litt for mye utenomsnakk. For meg er det løping som gjelder. Nå skal det sies at Runners World har en del stoff om triatlon, men hovedfokus er fortsatt løping.
Selvfølgelig leser jeg også Kondis. Bladet er stappfullt av gode reportasjer og bare terminlista som følger med bladet er grunn nok til å være Kondismedlem. Nå på vinteren synes jeg kanskje det blir litt for mye langrennsfokus. Ikke det at jeg har noe i mot langrenn, jeg synes det er super-gøy, men med vintrene vi har på disse breddegrader ligger ikke forholdene til rette for å dyrke interessen.
I alle fall, her om dagen så jeg noen av "facebook-vennene" mine hadde likt sidene til norske Runners World. Jeg klikket på lenken og fikk beskjed om at første magasin kommer i slutten av februar. Ikke nok med det, hvis man var blant de første 500 som tegnet abonnement ville man få en super-duper løpeklokke i "premie". Med tanke på min sviktende Garmin klinte jeg til. Nå tviler jeg sterkt på at løpeklokken egentlig er super-duper, den har neppe gps, men skal bli spennende å teste. Uansett, nyheten om at vi nå får en norsk utgave av Runners world synes jeg er spennende. Man kan vel forvente at denne vil dekke også norske løp, samtidig vil jeg forhåpentligvis slippe å lese en hel artikkel på svensk om viktigheten av å styrke "bålen" uten å skjønne en skit, som dem sier i Sverige.
søndag 20. januar 2013
Uke tre - Mølleløping
Jeg hadde håpet å få løpt litt ute denne uken også. Planene var å ta en tur på lørdag morgen, men 14 minus grader gjorde sitt til at jeg nok en gang endte opp på mølla. Litt kjipt, for været var supert (bortsett fra kulda). Dette gjorde sitt til at jeg endte opp med fem økter og litt over 40 km på mølla denne uken.
Heldigvis er det treningsstudioet jeg trener på veldig ok. Lørdag morgen klokken 10.30 var det ikke noe problem å få plass på mølla. Med tilsammen 20 tredemøller har jeg aldri opplevd å måtte vente på mølle, eller måtte løpe kortere enn man hadde tenkt fordi folk venter på å løpe. Det er verdt en god del.
I tillegg er utsikten fra ni av møllene upåklagelig:
Med denne utsikten går det litt lettere å løpe innendørs. Det er selvfølgelig ikke det samme som å løpe ute, men mye bedre enn å se rett i en vegg.
Som sagt så ble det rett over 40 km denne uka. I tillegg ble det 10 - 15 min vekttrening etter hver økt, fordelt på knebøy, mageøvelser og litt overkropp.
Jeg har tatt innover meg at det bare er 11 uker til Fredrikstadløpet og begynner å vurdere Ryan Halls ti ukers halvmaratonprogram. Har kjørt det to ganger tidligere og synes det fungerer bra.
Økter denne uka har vært:
Tirsdag: 9 x 400m sprint intervaller 15 - 18 km/t (8 km)
Onsdag: 8 km langkjøring
Torsdag: 5 x 1 km langintervaller i 15 km/t (8km)
Fredag: Morgen økt, tungt! 6 km restitusjon.
Lørdag: Hadde planlagt 16 km, men rakk bare rett over 10 km. Begynte i 5. min pr km tempo avsluttet i 4 min tempo.
Heldigvis er det treningsstudioet jeg trener på veldig ok. Lørdag morgen klokken 10.30 var det ikke noe problem å få plass på mølla. Med tilsammen 20 tredemøller har jeg aldri opplevd å måtte vente på mølle, eller måtte løpe kortere enn man hadde tenkt fordi folk venter på å løpe. Det er verdt en god del.
I tillegg er utsikten fra ni av møllene upåklagelig:
Med denne utsikten går det litt lettere å løpe innendørs. Det er selvfølgelig ikke det samme som å løpe ute, men mye bedre enn å se rett i en vegg.
Som sagt så ble det rett over 40 km denne uka. I tillegg ble det 10 - 15 min vekttrening etter hver økt, fordelt på knebøy, mageøvelser og litt overkropp.
Jeg har tatt innover meg at det bare er 11 uker til Fredrikstadløpet og begynner å vurdere Ryan Halls ti ukers halvmaratonprogram. Har kjørt det to ganger tidligere og synes det fungerer bra.
Økter denne uka har vært:
Tirsdag: 9 x 400m sprint intervaller 15 - 18 km/t (8 km)
Onsdag: 8 km langkjøring
Torsdag: 5 x 1 km langintervaller i 15 km/t (8km)
Fredag: Morgen økt, tungt! 6 km restitusjon.
Lørdag: Hadde planlagt 16 km, men rakk bare rett over 10 km. Begynte i 5. min pr km tempo avsluttet i 4 min tempo.
torsdag 17. januar 2013
Hvordan løpe halvmaraton på 1.35?
Halvmaratonsesongen 2012 ble avsluttet med 1.39.27 i Oslo. Det var en forbedring med fem minutter fra året før. Spørsmålet er dermed hvordan jeg skal klare å kutte fire - fem nye minutter i løpet av 2013?
Svaret er enkelt - løp flere kvalitetsøkter og løp lengre langturer. I hvert fall for min del tror jeg særlig det er langturene det står på. Hadde jeg gjort det tror jeg det ville vært ganske grei skuring å plukke de fem minuttene.
I følge runekm's hastighetskalkulator er alt jeg trenger å gjøre å løpe samtlige 21095 meter med en gjennomsnittsfart på 4.30 min pr km. Det klarer jeg ikke i dag. Jeg klarer å løpe fem km i 4.00 min pr. km tempo, 10 km i ca. 4.20 tempo, og på halvmaraton dumper jeg altså ned på 4.40 min pr. km.
På en måte tror jeg ikke treningsopplegget jeg kjører nå er så dumt. Med 40 km + pr. uke fordelt fire - fem økter hvor jeg varierer mellom intervaller, tempo, langkjøring og restitusjonsturer , det hjelper i det minste for å opprettholde formen, men det hjelper ikke så mye på å forbedre den seige, lange utholdenheten. Da må jeg nok helst løpe en tur annenhver uke som er noen kilometer lengre enn halvmaraton distansen og fem seks av disse før neste halvmaraton.
Mitt neste halvmaraton er Fredrikstadløpet 7. april, altså bare 11 uker fram i tid. Det betyr at jeg må begynne å løpe langturer nå, og med en gang. Ute snør det og er altfor kaldt for min smak, å løpe 23 km på tredemølla frister på linje med å delta i Paradise hotel.
Løsningen blir derfor å begynne med ukentlige 16 - 17 km langturer på mølla og krysse fingrene for litt varmere vær i løpet av tre uker. Videre trøster jeg meg med at Fredrikstadløpet er årets første halvmaraton, kanskje til og med det bare er en gjennomkjøring? En generalprøve for 2013?
Svaret er enkelt - løp flere kvalitetsøkter og løp lengre langturer. I hvert fall for min del tror jeg særlig det er langturene det står på. Hadde jeg gjort det tror jeg det ville vært ganske grei skuring å plukke de fem minuttene.
I følge runekm's hastighetskalkulator er alt jeg trenger å gjøre å løpe samtlige 21095 meter med en gjennomsnittsfart på 4.30 min pr km. Det klarer jeg ikke i dag. Jeg klarer å løpe fem km i 4.00 min pr. km tempo, 10 km i ca. 4.20 tempo, og på halvmaraton dumper jeg altså ned på 4.40 min pr. km.
På en måte tror jeg ikke treningsopplegget jeg kjører nå er så dumt. Med 40 km + pr. uke fordelt fire - fem økter hvor jeg varierer mellom intervaller, tempo, langkjøring og restitusjonsturer , det hjelper i det minste for å opprettholde formen, men det hjelper ikke så mye på å forbedre den seige, lange utholdenheten. Da må jeg nok helst løpe en tur annenhver uke som er noen kilometer lengre enn halvmaraton distansen og fem seks av disse før neste halvmaraton.
Mitt neste halvmaraton er Fredrikstadløpet 7. april, altså bare 11 uker fram i tid. Det betyr at jeg må begynne å løpe langturer nå, og med en gang. Ute snør det og er altfor kaldt for min smak, å løpe 23 km på tredemølla frister på linje med å delta i Paradise hotel.
Løsningen blir derfor å begynne med ukentlige 16 - 17 km langturer på mølla og krysse fingrene for litt varmere vær i løpet av tre uker. Videre trøster jeg meg med at Fredrikstadløpet er årets første halvmaraton, kanskje til og med det bare er en gjennomkjøring? En generalprøve for 2013?
søndag 13. januar 2013
Uke 2 - Kuldemaske og kranglete Garmin 305
Siden nyttår har det blitt fint lite løping ute. Dermed har årets to første uker forløpt med tempo og intervaller på mølla. I morges kom jeg meg derimot endelig ut igjen. Det var 8 kuldegrader, altså ikke så veldig kaldt, men likevel litt i kaldeste laget for halsen. Løsningen er Airtrim kuldemaske med sportsfilter.
Man blir seende litt rar ut og drikkesekk med slange tilfører uttrykket en ekstra dimensjon. Hadde jeg møtt en med dette utstyret ville jeg gjettet på det dreide seg om en astmatiker med O2 tank på ryggen.
Likevel, når termometeret kryper under minus fem er kuldemaske løsningen for meg. Det er ikke sånn at jeg ikke klarer meg uten, det er bare enormt mye mer behagelig med masken på. Varmeveksleren gjør at luften man puster inn holder rundt 17 grader og høyere luftfuktighet.
I dag ble det snaue 10 km med utgangspunkt fra hytta i Strømstad. Det var meldt sol hele helgen. Den uteble, litt kjipt, men fortsatt var det virkelig digg å kjenne grus, sti og asfalt under beina igjen. Snøen som lavet ned ved juletider er definitivt borte.
Kald morgen, men vindstille. Egentlig var det ganske fint.
Det var en fin liten tur i dag og jeg begynner virkelig å glede meg til kveldene blir litt lysere. Jeg var spent på tempoet utendørs etter så mye mølleløping og sjekket garminen hyppig. Problemet var bare at displayet ikke ville "tenne". Jeg kunne så vidt skimte tallene, men meget svakt. Jeg har opplevd det et par ganger tidligere i høst, men da har det løst seg ved å restarte klokka. Nå forble den tåkete og ikke før jeg kom tilbake på hytta våknet displayet til livet. Da kunne jeg konstatere at tempoet hadde vært høyere enn det jeg hadde trodd og det er jo egentlig godt nytt. At garminen har begynt å fuske er derimot ikke godt nytt. Jeg har liksom blitt veldig glad i den klokka, men er den død så er den død og jeg har begynt å kikke etter en erstatning. Førstevalget er Garmin Forerunner 910XT. Problemet er at den koster 2800,- kroner.
Spørsmålet er hvilke alternativer som finnes der ute..
Enn så lenge løper jeg videre. I morgen står intervaller på programmet, da er det tilbake på mølla og tilbake til vektene. Etter å ha løpt noen bratte bakker i dag føler jeg absolutt at knebøy-øvelsene jeg har kjørt de siste ukene har effekt.
Denne uken løp jeg 42 km fordelt som følger:
Tirsdag: 6 x 1 km intervall i 4 min til 3.30 min pr km. (10 km)
Onsdag: 8 km resitusjonsjogg på mølla
Torsdag: 8 km med 5 km tempo i 4.16 pr km
Fredag: 7 km progressiv (begynte i 5 min tempo, avsluttet i 4 min tempo)
Lørdag: Fri
Søndag: 9,6 km langkjøring ute.
Etter hver mølleøkt kjører jeg styrkeøvelser på ben, mage og overkropp (ca 10- 15 minutter).
Man blir seende litt rar ut og drikkesekk med slange tilfører uttrykket en ekstra dimensjon. Hadde jeg møtt en med dette utstyret ville jeg gjettet på det dreide seg om en astmatiker med O2 tank på ryggen.
I dag ble det snaue 10 km med utgangspunkt fra hytta i Strømstad. Det var meldt sol hele helgen. Den uteble, litt kjipt, men fortsatt var det virkelig digg å kjenne grus, sti og asfalt under beina igjen. Snøen som lavet ned ved juletider er definitivt borte.
Det var en fin liten tur i dag og jeg begynner virkelig å glede meg til kveldene blir litt lysere. Jeg var spent på tempoet utendørs etter så mye mølleløping og sjekket garminen hyppig. Problemet var bare at displayet ikke ville "tenne". Jeg kunne så vidt skimte tallene, men meget svakt. Jeg har opplevd det et par ganger tidligere i høst, men da har det løst seg ved å restarte klokka. Nå forble den tåkete og ikke før jeg kom tilbake på hytta våknet displayet til livet. Da kunne jeg konstatere at tempoet hadde vært høyere enn det jeg hadde trodd og det er jo egentlig godt nytt. At garminen har begynt å fuske er derimot ikke godt nytt. Jeg har liksom blitt veldig glad i den klokka, men er den død så er den død og jeg har begynt å kikke etter en erstatning. Førstevalget er Garmin Forerunner 910XT. Problemet er at den koster 2800,- kroner.
Spørsmålet er hvilke alternativer som finnes der ute..
Enn så lenge løper jeg videre. I morgen står intervaller på programmet, da er det tilbake på mølla og tilbake til vektene. Etter å ha løpt noen bratte bakker i dag føler jeg absolutt at knebøy-øvelsene jeg har kjørt de siste ukene har effekt.
Denne uken løp jeg 42 km fordelt som følger:
Tirsdag: 6 x 1 km intervall i 4 min til 3.30 min pr km. (10 km)
Onsdag: 8 km resitusjonsjogg på mølla
Torsdag: 8 km med 5 km tempo i 4.16 pr km
Fredag: 7 km progressiv (begynte i 5 min tempo, avsluttet i 4 min tempo)
Lørdag: Fri
Søndag: 9,6 km langkjøring ute.
Etter hver mølleøkt kjører jeg styrkeøvelser på ben, mage og overkropp (ca 10- 15 minutter).
onsdag 9. januar 2013
Makspuls og kondisjon
Forleden begynte jeg å fundere på om bedre kondis har innvirkning på makspulsen, og forsåvidt også om makspulsen har noen innvirkning på kondisen.... Jeg mistenker nemlig at makspulsen min har gått litt ned og nå er litt under snitt. Etter intervalldrag på tredemølla hvor jeg innimellom løper til melkesyra spruter og bena føles som to årer plaskende i vannet har jeg sjelden over 170 i puls. Det høyeste jeg har registrert siste halvår er faktisk 167 slag pr.minutt. På vårparten i fjor mener jeg ofte å ha ligget rundt 175 på lignende økter.
Følger man det gamle regnestykket, 220 minus alder er min makspuls 183. Nå skal det jo sies at dette regnestykket kun er veiledende og kun antyder et snitt. Samtidig vet jeg jo ikke hvor mange prosent av makspuls jeg er på når jeg løper mine intervaller, men vil anta det er rundt 95% (jeg føler meg i hvert fall ganske "tom" når jeg hopper av mølla). Det betyr i så fall at min makspuls er rundt 176 slag pr. minutt.
Dette blir kun spekulasjoner og jeg har vurdert å besøke Høgskolen i Østfold/ Fredrikstad som ligger rett nede i gaten her. Der kan de nemlig teste både VO2-maks og makspuls med maske på tredemølle og masse fiksfakserier koblet til kroppen. Spørsmålet er om det er noe poeng. Det ville i så fall bare være av nysgjerrighet. Jeg kunne kanskje blitt flinkere til å trene i pulssoner når jeg kjenner min makspuls. Det må vurderes.
Angående spørsmålet om makspuls har noen innvirkning på kondis så har jeg funnet ut av det gjennom gode gamle google. Etter å ha skummet gjennom flere artikler fikk jeg bekreftet at god kondis ikke har innvirkning på makspulsen på samme måte som den har på hvilepulsen (hvilepulsen synker jo som regel etterhvert som man blir i bedre form). Det som derimot endrer seg er hvor lenge man kan ligge i f.eks 95% av maks.
Jeg kunne heller ikke finne noe som bekreftet at høy makspuls gir bedre kondis. At Marit Bjørgen har 177 i makspuls bekrefter dette.
Det jeg fant var at hvor raskt pulsen synker er en god indikasjon på hvor god form man er. Dette visste jeg egentlig fra før, men har aldri lest en artikkel om temaet med "tabell" for hvor god form man er når pulsen f.eks synker med 20 slag på 1 minutt etter endt intervalldrag. Selv synker pulsen min (litt avhengig av dagsform) med ca. ett slag i sekundet de første 40 sek og ca. 50 slag på ett minutt. I følge DN er jeg dermed i klasse med godt trente idrettsutøvere. Hurra. Synd det ikke viser seg på kilometertidene mine...
Lenke til artikkel i DN
Følger man det gamle regnestykket, 220 minus alder er min makspuls 183. Nå skal det jo sies at dette regnestykket kun er veiledende og kun antyder et snitt. Samtidig vet jeg jo ikke hvor mange prosent av makspuls jeg er på når jeg løper mine intervaller, men vil anta det er rundt 95% (jeg føler meg i hvert fall ganske "tom" når jeg hopper av mølla). Det betyr i så fall at min makspuls er rundt 176 slag pr. minutt.
Dette blir kun spekulasjoner og jeg har vurdert å besøke Høgskolen i Østfold/ Fredrikstad som ligger rett nede i gaten her. Der kan de nemlig teste både VO2-maks og makspuls med maske på tredemølle og masse fiksfakserier koblet til kroppen. Spørsmålet er om det er noe poeng. Det ville i så fall bare være av nysgjerrighet. Jeg kunne kanskje blitt flinkere til å trene i pulssoner når jeg kjenner min makspuls. Det må vurderes.
Angående spørsmålet om makspuls har noen innvirkning på kondis så har jeg funnet ut av det gjennom gode gamle google. Etter å ha skummet gjennom flere artikler fikk jeg bekreftet at god kondis ikke har innvirkning på makspulsen på samme måte som den har på hvilepulsen (hvilepulsen synker jo som regel etterhvert som man blir i bedre form). Det som derimot endrer seg er hvor lenge man kan ligge i f.eks 95% av maks.
Jeg kunne heller ikke finne noe som bekreftet at høy makspuls gir bedre kondis. At Marit Bjørgen har 177 i makspuls bekrefter dette.
Det jeg fant var at hvor raskt pulsen synker er en god indikasjon på hvor god form man er. Dette visste jeg egentlig fra før, men har aldri lest en artikkel om temaet med "tabell" for hvor god form man er når pulsen f.eks synker med 20 slag på 1 minutt etter endt intervalldrag. Selv synker pulsen min (litt avhengig av dagsform) med ca. ett slag i sekundet de første 40 sek og ca. 50 slag på ett minutt. I følge DN er jeg dermed i klasse med godt trente idrettsutøvere. Hurra. Synd det ikke viser seg på kilometertidene mine...
Lenke til artikkel i DN
søndag 6. januar 2013
Uke 1 - Mølleløping og gode sko
Første uke av et nytt år er ferdigløpt.
I forhold til den noe sløve desember måneden har jeg økt mengden litt og nærmer meg igjen 40 km + pr. uke. Ingen nyttårsforsetter om å trene mer eller mindre. Egentlig har jeg ikke nyttårsforsetter i det hele tatt, men merker at jeg føler meg kvikkere når jeg får løpt litt mer enn 32 km i uka.
Noe jeg har begynt med i høst er å gjennomføre et sett med knebøy etter hver eneste løpeøkt. Jeg kjører 5x8 repetisjoner med ikke alt for stor belastning. Ideen er å aktivisere flere muskler for å få mer spenst og sprett i steget. Jeg har holdt på med dette i noe over en måned og innbiller meg at jeg allerede føler meg hakket sterkere. I tillegg har jeg pleid å ta en til to øvelser på overkroppen. Det snakkes jo stadig om hvor viktig det er å ha sterk kjerne-muskulatur når man løper. Jeg tror neppe jeg vil se sixpack før sommeren, men det er vel lurt å trimme andre muskler enn bare beina, kanskje.
Til min store glede leste jeg akkurat i VG at løping på mølla er desidert mest effektive treningsform på helsestudio. Gleden ble enda større da jeg så at man kun forbrenner halvparten av kaloriene ved tilsvarende treningstid på sykkel (ikke at jeg har noe mot syklister, de virker bare litt høye på pæra der de sprader rundt i sponsortøyet sitt og snakker om gir-hendler av karbon og felger til 30.000,- stk). Vel, vel, jeg trives i hvert fall best med å løpe. Ikke minst trives jeg med det relativt lave budsjettet som må til for å dyrke denne idretten. Det viktigste er sko. Gode sko er avgjørende for at man skal få fullt utbytte av løpingen. Med feil sko kan man bli skadet og da er det over og ut. Mange foretrekker Asics, andre Nike, Saucony, etc. Alt avhengig av smak og behag og noen ganger din anatomi. Selv foretrekker jeg Adidas. Jeg har også sko fra Saucony, Asics og Puma, men ender opp med å vende tilbake til Adidas. På mølla bruker jeg for det meste lettvektsmodeller. Ettersom mølla svikter og dermed demper litt for hvert steg er ikke belastningen ved fotisett like stor. En utfordring er derimot at belastningen på mølla er veldig konstant (med tanke på det jevne underlaget). Det er sikkert derfor lurt å bytte litt på skoene man bruker på mølla.
I forhold til den noe sløve desember måneden har jeg økt mengden litt og nærmer meg igjen 40 km + pr. uke. Ingen nyttårsforsetter om å trene mer eller mindre. Egentlig har jeg ikke nyttårsforsetter i det hele tatt, men merker at jeg føler meg kvikkere når jeg får løpt litt mer enn 32 km i uka.
Noe jeg har begynt med i høst er å gjennomføre et sett med knebøy etter hver eneste løpeøkt. Jeg kjører 5x8 repetisjoner med ikke alt for stor belastning. Ideen er å aktivisere flere muskler for å få mer spenst og sprett i steget. Jeg har holdt på med dette i noe over en måned og innbiller meg at jeg allerede føler meg hakket sterkere. I tillegg har jeg pleid å ta en til to øvelser på overkroppen. Det snakkes jo stadig om hvor viktig det er å ha sterk kjerne-muskulatur når man løper. Jeg tror neppe jeg vil se sixpack før sommeren, men det er vel lurt å trimme andre muskler enn bare beina, kanskje.
Til min store glede leste jeg akkurat i VG at løping på mølla er desidert mest effektive treningsform på helsestudio. Gleden ble enda større da jeg så at man kun forbrenner halvparten av kaloriene ved tilsvarende treningstid på sykkel (ikke at jeg har noe mot syklister, de virker bare litt høye på pæra der de sprader rundt i sponsortøyet sitt og snakker om gir-hendler av karbon og felger til 30.000,- stk). Vel, vel, jeg trives i hvert fall best med å løpe. Ikke minst trives jeg med det relativt lave budsjettet som må til for å dyrke denne idretten. Det viktigste er sko. Gode sko er avgjørende for at man skal få fullt utbytte av løpingen. Med feil sko kan man bli skadet og da er det over og ut. Mange foretrekker Asics, andre Nike, Saucony, etc. Alt avhengig av smak og behag og noen ganger din anatomi. Selv foretrekker jeg Adidas. Jeg har også sko fra Saucony, Asics og Puma, men ender opp med å vende tilbake til Adidas. På mølla bruker jeg for det meste lettvektsmodeller. Ettersom mølla svikter og dermed demper litt for hvert steg er ikke belastningen ved fotisett like stor. En utfordring er derimot at belastningen på mølla er veldig konstant (med tanke på det jevne underlaget). Det er sikkert derfor lurt å bytte litt på skoene man bruker på mølla.
Abonner på:
Innlegg (Atom)