Trene til 10 km - fortere og lengre

En uke har gått siden Gøteborgsvarvet. Det var en super-duper løpeopplevelse, akkurat sånn jeg hadde planlagt at det skulle være. Ikke særlig fort, men en ganske kjapp langtur. Beina føltes topp underveis, i mål, dagen etter og dagen etter det.

Mandag, to dager etter GBG-Varvet var det dermed på tide å ta steget over i et noe mer 10-km-tilpasset treningsprogram. I 10 km treningen min er intervaller, tempoøkter og langturer hovedingrediensene. Målet for denne treningen er først Kristina-løpet i Tønsberg i slutten av juni, deretter Strømstadmilen 7. juli og forhåpentligvis et par andre 10 km i løpet av sommeren.

Som sagt, mandag var jeg i gang.
Datteren min har begynt å trene med barnegruppen til FIF (Fredrikstad Idrettsforening) på mandager. Treningen foregår som regel på Sentralidrettsanlegget i Fredrikstad og når hun løper, hopper og kaster, da benytter jeg sjansen til å gjøre unna noen runder på tartandekket. Raskt som en flau bris, løper jeg dermed intervaller rundt og rundt. Heldigvis er jeg ikke alene om å løpe og unngår for det meste skråblikk fra andre foreldre.

Det som har overrasket meg denne uken, er hvor lett alt har gått.
Særlig tempoturene har fått meg til å lure på om den reduserte treningsmengden den siste måneden, påfulgt av et halvmaraton hvor jeg ikke tømte meg for krefter, har gjort meg raskere.

HAGIO

Temporunden på onsdag løp jeg sammen med en løpekompis.  Da jeg stoppet klokken etter 9 km kunne jeg konstatere at tempoet hadde vært tilsvarende høyt det jeg holdt på min 10-km pers. i Tønsberg i fjor (44.31). Forskjellen fra løpet i Tønsberg i fjor, var at jeg nå hadde snakket med løpekompisen min hele veien.
Noe av grunnen til det gode tempoet tilskriver jeg de nye Adidas Hagioene. Det er umulig å løpe sakte i disse skoene. Jeg har sagt det før, og sier det igjen - det er de morsomste skoene jeg har - by far. De er testet i siste nummer av Runners world og får topp skussmål!

Tempotur med ryggsekk

Fredag ettermiddag tok vi en tur på hytta i Strømstad. Været var supert og temperaturen var perfekt for en liten løpetur. Det var to dager siden sist økt, dermed kunne jeg nok en gang legge inn en tempotur (forsøker å unngå tempo eller intervaller to dager etter hverandre). Ettersom jeg løp forrige tur med Hagioene, bestemte jeg meg nå for å teste Adios 2-skoene. For morro skyld bestemte jeg meg også for å ha på drikkesekken, riktignok tom for drikke. Runden jeg la ut på har jeg løpt ti-talls ganger tidligere. De første meterne går på sti langs stranden, deretter beveger den seg over på grusvei. Etter ca. en km klatrer man 29 høydemeter over ett seigt høydedrag. Ved 2,5 km er det over på flat asfalt. Den siste km er det igjen grusvei og skikkelig kupert. Tilsammen snaue 7 km.

Hele veien følte jeg jeg hadde masse energi i beina. I motbakkene gikk pusten lett. På asfalten kjentes beina lette og sterke i frasparket. Den siste kilometeren var som vanlig litt grusom pga. bratte motbakker. Poenget er at jeg perset på runden med et minutt og 36 sekunder, helt uten å forstå hvordan. Sist jeg løp tempo-test på denne runden var litt under en måned siden, i slutten av april.
Adiosene var forøvrig deiligere å løpe i enn jeg kunne huske. Nathan-sekken kan jeg ikke huske å ha hatt på...

På lørdag løp jeg langtur med broren og svigerinnen min. De hadde planlagt å løpe 14-15 km, men etter 12 km fikk jeg lurt dem på vidvanke, og vel hjemme på hytta hadde vi løpt 18 km. Jeg synes det hadde vært en fin tur, ala påsketur på ski, med mye å se og hyggelig prat. Det tror jeg egentlig de syntes også, selv om vi resten av helgen fikk høre om min brors såre lårmuskler. På denne turen kom Nathan-sekken nok en gang til sin rett med 0.5 dl vann i blæra, druesukkertabletter i lommen, vindjakke i baklomma, etc.

Alt i alt har det vært en uke full av gode løpeopplevelser, men relativt få km. Akkurat nå er jeg nesten litt redd for å miste denne plutselige godfølelsen jeg har fått i beina.


Uken kort oppsummert:
Mandag: 5 km: 8 drag av 400 m i ca. 3.20 min pr km tempo.
Onsdag: 9 km tempo i 4.30 pr km tempo.
Fredag: 7 km tempo i 4.15 min pr km tempo
Lørdag: 18 km i 5.15 min pr km tempo


I morgen er det friidrett med datteren, det betyr intervaller på bane for meg.