tirsdag 12. november 2013

Novemberflåset 2013 - et mål er nådd

På lørdag var det igjen duket for Novemberflåset - et sjarmerende og passe lite løp rett utenfor Strømstad i Sverige.

Som vanlig var det grått, litt vind og yr i luften. Base for løpet er en av barneskolene i Strømstad. Her kryr det av blide svensker som gjør sitt for å legge godt til rette for løpere i alle klasser.

Foregående år har jeg løpt dette løpet uten å ha med meg noen kjente. I år hadde jeg fått med meg både min brors og egen familie, både på deltagersiden og som heiagjeng. 

Første post på programmet var barneløp. Klokken 12 stod en skokk unger klare for å gi alt over 1 km. Niesen min på 10 år som løper for Fredrikstad Idrettsforening ga virkelig alt og dro i land seieren med tiden 4.05. 

Deretter var det klart for voksenløp. Jeg hadde fått med meg både bror og svigerinne til å stille til start i 5 km (som egentlig er nærmere 5,4 km). Tilsammen stilte nærmere 70 stk. til start fordelt på ca. 30 stk. på 5 km og nærmere 40 stk. på 10 km.

Etter litt småprat med folka i feltet om vær og føreforhold og målsetninger for løpet etc. gikk startskuddet.  Som vanlig løp de fleste alt for fort ut fra start. Etter en snau kilometer tok 10 km løperne av fra 5 km løypen og jeg fikk oversikt over hvordan jeg lå plassert i 5 km-feltet. Foran meg hadde jeg sju-åtte stk. inkludert broren min. Han er i utgangspunktet en ganske kjapp løper, men bruker alt for mye tid på sykkel til at det skal bli skikkelig sving på sakene. Mitt første mål var dermed å tette luken til han. Det gikk ganske greit. Etter å ha løpt noen meter sammen med han og blant annet fått fortalt at tempoet var alt for høyt for å kunne holde helt inn tok jeg sikte på neste rygg. En kar fra Strömstad löparklubb som lå på sjette plass. Han holdt greit tempo de første 1500 meterne, men så begynte han å bli tyngre i steget. Da jeg kom opp på siden av han hørte jeg på pusten hans at han allerede hadde gitt alt. Før to kilometer var passert hadde jeg avansert nok en plassering og var toppfornøyd med å ligge på femte plass.

Egentlig var jeg litt overrasket over at det gikk så greit. Sammenlignet med tidligere år har treningen vært planløs denne høsten. Jeg har riktignok løpt 40 km jevnt og trutt hver uke, men langt fra like strukturert som tidligere.

Nok om det. Ved 2.5 km var jeg i ferd med å tette luken til fjerde plassen, en jente på rundt 20 år fra Uddevalla IK. fra 2 km til 3 km går løypa over Strømstad golfbane på grusvei. Dette er den eneste delen av løypa hvor det går litt opp og ned. I en av nedoverbakkene kom jeg opp på siden av jenta, som hele tiden løp og snudde seg for å se hvordan hun lå an i forhold til de andre konkurrentene i dameklassen. Jeg fortalte henne at hun nok ville vinne dameklassen ettersom neste kvinne ikke var å se og det bare var knappe 2 flate km igjen til mål. Det var hun enig i, men hun var lite lysten på å la meg passere og dermed ble jeg løpende ved siden av henne noen minutter. Etter en stund bestemte jeg meg for å forsøke å dra fra henne og få en luke. Hun ville jo kanskje ta meg i en spurt. Derfor satte jeg opp farten litt og sakte men sikkert slapp hun. En kilometer fra mål og jenta fra Uddevalla lå ett par hundre meter bak meg, foran meg var det ingen å se.
Jeg begynte å nærme meg målområdet og kjente at jeg egentlig ikke var så sliten som jeg hadde forventet å være. Dermed satte jeg opp tempoet enda ett lite hakk de siste 500 meterne inn mot mål. Da jeg rundet svingen og tok fatt på den lille oppoverbakken mot skolen og målseilet kjente jeg det godt i beina. Foran meg stod familien som hoiet og skrek, jeg snudde meg for å forsikre meg om at ikke en spurtkanon nærmet seg bakfra, men der var det ingen. Nå er ikke jeg en spesielt kjapp løper, så da jeg passerte målområdet og datteren min ropte at jeg kom på tredjeplass ble jeg overrasket og faktisk ganske glad. Jeg hadde tydeligvis telt feil da jeg trodde jeg telte rygger på sletta ved 1 km. Dermed ble det premieutdeling og stor stas. Tiden i mål ble i følge klokka 22.27 og 5 km ble rundet på 20.51. Bruttern kom i mål et snaut minutt bak meg og endte på en god sjette plass.

Da jeg begynte å skrive om løping på denne siden for to -tre år siden slo jeg fast at jeg aldri ville havne på pallen i noe løp - selv ikke et bittelite ett. Dermed er tredjeplassen i det bittelille løpet Novemberflåset en aldri så liten opptur for en hobbymosjonist som meg.

Neste mål er 3,4 km race gjennom Fredrikstads gater på sjølvaste Nyttårsaften. Det er alltid stas!




1 kommentar:

  1. Fikk puls av å lese ;-)
    Pål-Helge (ses avogtil på Fresh)

    SvarSlett