Erfaringer Adidas Adistar Salvation

"Alle" sier at gode og riktige sko er alfa og omega for å unngå skader. I mitt tilfelle stemte akkurat det. Billig-skoene jeg hadde kjøpt på Smart Club i 2004 holdt nemlig ikke mål. Da jeg begynte å løpe sommeren 2010 fikk jeg etter en tid oftere og oftere smerter i knærne både under og etter løpeturene. Løsningen ble en tur til sportsbutikken for å finne ut hvilken sko som passet til akkurat meg.

Mannen i butikken kunne fortelle at jeg overpronerte noe. I tillegg at jeg kanskje var en litt tung løper (med 192 cm på strømpelesten og rett rundt 100kg tung kom ikke det som noen overraskelse). Valget stod dermed mellom godt dempede og stabile modeller fra Nike, Saucony og Adidas. Ettersom de ikke hadde mølle i butikken, løp jeg noen runder mellom reolene for å få et visst intrykk av hvordan skoene fungerte. Nike modellen syntes jeg var stygg og altfor pudding-aktig i dempingen, Sauconyen fikk jeg ikke til å passe rundt foten, mens Adidas Salvation-skoene satt som sokker og hadde en deilig, fast sprett i dempingen. Det hører med til historien at jeg inntil da aldri hadde likt Adidas noe særlig. En oppfatning som ikke var basert på kvalitet, men image.

Det nederste paret er det første jeg kjøpte. 

Spent på hvordan skoene ville fungere på veien, snørte jeg de på så fort jeg kom hjem og la avgårde på en fire km testrunde. Dette var første gang jeg ble oppmerksom på hvor stor forskjell det kan være på sko. Med disse på føttene hadde jeg ikke antydning til ømme og stive knær. De satt som smurt på føttene og gjorde at løpeturene ble lengre, flere og mindre smertefulle.

Konklusjon:

Adidas Adistar Salvation 1 og 2 er supre sko for min fot (normal fotbue og bredde på foten) og mitt steg. Jeg lander hardt på hælen, og overpronerer noe. Selv om jeg faktisk overpronerer litt mindre etter jeg har tatt av noen kilo og forhåpentligvis fått bedre teknikk er skoene førstevalg på langturene over 15 km. Skoene har mykt for og omslutter foten godt. De er litt tunge på papiret, men oppleves relativt lette i praksis.

På den negative siden kan jeg nevne at foret i hæl-kappen slites raskt. Lenge før såle eller lesten er utslitt er foret revnet og isolasjonsmaterialet smuldret bort. Jeg gjorde likevel unna 50- 60 gode mil før skoene ble degradert til spaser-sko og et nytt Salvation-par ble kjøpt inn.

Pronasjonskontrollen i disse skoene er kraftig. Det betyr at fotens bevegelse blir manipulert i riktigst mulig mønster for å unngå skader på knærne, etc. Ettersom jeg ikke overpronerer ekstremt kan jeg derfor med fordel innimellom bruke sko med mindre pronasjonskontroll, som Adidas sequence, eller Adidas Supernova Glide (Glide er i en normalpronasjonssko, men oppleves for meg tilstrekkelig stabil for lett overpronasjon).

Det er viktig å merke seg at dette er mengdetreningssko. Selvfølgelig kan man bruke dem uten problem i et halvmaraton, men jeg er av den oppfatning at i konkurranse må man kline til i konkurransesko, eller i det minste lettvektssko. Når jeg sier kline til betyr ikke det at man skal ta sjanser. Før man bruker sko i en lengre konkurranse er det viktig å ha løpt dem inn (for min egen del minimum 20 - 30 km). Man må alltid teste at ankler, knær og hofter holder distansen med den mindre dempingen en slik sko gir.