Erfaringer Adidas Adizero Mana 5

Mandag bestilte jeg et par Adidas Mana 5 fra www.runningwarehouse.com

Jeg hadde lest litt om disse på forskjellige nettsider, hovedsakelig amerikanske. Skoene selges ikke i Skandinavia hvor løpere som overpronerer og er på utkikk etter en racing/ lettvektssko fra Adidas blir henvist til Aegis 2 eller tempo 4. Dette er bra sko jeg har god erfaring med - særlig tempoene, men hva angår vekt er de nesten like tunge som en mengdetreningsmodell (285 gram). Adidas Aegis 2 er litt lettere med sine 256 gram. Aegisene omtales av Adidas og i flere tester som en stabilitetsmodell. Dessverre er ikke bena mine enig, og på turer over 8 km begynner jeg å kjenne det.

I søken etter en racingmodell som passet mine føtter og mitt steg, gikk jeg ved påsketider derfor til innkjøp av Sacony Fastswitch 5. Sauconyene sitter som sokker på føttene, oppleves som superlette (220 gram) og samtidig  tilstrekkelig dempede. Negative sider ved skoene er etter min mening den lave hælen (flat profil), noe akillesen min innimellom reagerer på.

Ettersom jeg er superfornøyd med de øvrige Adidas bestemte jeg meg derfor å teste Adidas Adizero Mana 5 da de var på tilbud hos Running Warehouse til 55$. Inkludert frakt røk jeg på ca 500 kroner (det er  billig, og godt under halvpris for tilsvarende sko i Norge!). Modellen skal være meget lik Adios, men med støtte for overpronasjon (kile).

Fredag ettermiddag, fire dager at jeg la inn orderen, pakket jeg spent opp pakken fra Running Warehouse. Umiddelbart ble jeg slått av den vanvittige gulfargen.

Etter min mening skal konkurranse sko være litt grusomme, så dette var lovende greier. Jeg hadde bestilt skoene i samme størrelse som Aegisene (som er litt store), men på grunn av at Manaene er litt mindre i størrelsen satt de som et skudd. De er litt smalere i hælen og ved vristen samt litt tightere både i bredde og lengde i tåboksen.  På grunn av høljende regn ble det bare litt stepping rundt i huset på fredag. Jeg spratt derfor opp 08.00 lørdag morgen for å rekke en løpetur før vi fikk gjester klokken 12.

Første tur:
Løpsfølelse:
Adidas Mana 5 er lette, rett rundt 200 gram. Tvilende på om lav vekt gikk på bekostning av demping la jeg avgårde på en 10 km testrunde. De første 3 km gikk på grus, deretter asfalt. Løpsfølelsen overgikk alle de andre skoene mine. Kontakten med underlaget var rett og slett fenomenal. Dette gikk unna uten at jeg merket det!

Demping:
Skoene har lav såle og er noe helt annet enn f.eks. Adidas Salvation 2 hva angår demping. Sammenlignet med Adidas Aegis ble jeg derimot overrasket. Disse virket faktisk ikke mindre dempet. Jeg vet jo at demping ikke nødvendigvis man merker før smerter melder seg etter turen, eller skader oppstår under en langdistanse-konkurranse, men dette var langt i fra treskoene jeg hadde forventet det skulle være. Sammenlignet med Saucony Fastswitch 5 oppleves de som fastere i sålen.  På grunn av den høyere hæl-til-tå droppen (over 11 mm), er disse snillere mot akillessenen enn Fastswitchene, som jeg har hatt litt av og på problemer med.

Stabilitet:
Mana 5 oppleves som mer stabile enn Adidas Aegis 2 og annerledes enn Saucony Fastswitch. De kan bedre sammenlignes med Adidas Tempo 4 på dette området.

Konklusjon:
Disse skoene er lette, raske, stabile og herlig signal-gule. Etter snaut 10 km i 4.30 min. tempo konkluderte jeg med at dette hittil er de kjappeste skoene jeg har testet. I forhold til vekt er det de overraskende skånsomme - Ingen smerter hverken underveis eller etter løpeturen. Skoene er dermed førstevalget til Kristinaløpet i Tønsberg førstkommende helg!

Om dempingen er god nok til 21,1 km gjenstår å se. Vil ta flere testrunder i disse i løpet av sommeren for å forsikre meg om de holder distansen.

Det store spørsmålet blir derfor hvorfor i all verden disse skoene ikke er på det Skandinaviske markedet? Det hele må bero på en misforståelse...