Gøteborgsvarvet var en aldri så liten nedtur. I dagene etter løpet gjentok jeg for meg selv at den skuffende tiden var resultat av den overveldene menneskemengden foran meg i løypa. Samtidig murret en tanke i bakhodet om jeg faktisk ikke var i stand til å løpe kjappere...
Tre dager etter Gøteborgsvarvet var jeg derfor ikke vond å be når en bekjent spurte om jeg skulle bli med på Handymanløpet, en 10 km i Fredrikstadmarka. På startstreken stod nærmere 50 løpere, hovedsaklig fra Fredrikstad-distriktet. Ut fra start var tempoet høyt og alt lå til rette for å brenne kruttet de første fire kilometerne. Takket være Garminen holdt jeg kontroll på tempoet mitt, her var det viktig å ikke gasse på for mye tidlig i løpet for fra 6 til 8 km var det opp, opp, opp.
De første fem kilometerne gikk unna på rett over 22 minutter, den sjette kilometeren satt jeg ned tempoet litt for å forberede meg på de bratte bakkene jeg ville møte de neste to. Hele veien holdt jeg rygg på en o-løper fra Fredrikstad skiklubb, men i bakkene opp mot skihytta måtte jeg gi litt slipp. De siste to kilometerne var slak nedover. Mør i lår og legger forsøkte jeg å rulle mot mål, men det bakkene hadde virkelig tatt på. Likevel nærmet jeg meg løperne foran (tror det er fordel å ha lange bein i nedoverbakker).
I mål viste Garminen 46 minutter og 45 sekunder. Egentlig var jeg ganske fornøyd med det. Det var jo tross alt ganske bratt til tider.
Utstyr:
Adidas Adizero Tempo (veldig fornøyd med de skoene!)
Neste mål: Kristinaløpet i Tønsberg 25 juni (10 km på relativt flat asfalt)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar