lørdag 2. juli 2011

Fredrikstad - Runners paradise?

Oslo er en fin, fin by, men med to små barn ble valget mellom leilighet i Oslo og hus med hage i Fredrikstad etterhvert ganske enkelt. Så da ny jobb i Fredrikstad var i boks, pakket familien bagen og flyttet fra Oslo til Kråkerøy. Dette er to år siden, og jeg angrer ikke ett sekund. Jeg tror ikke hustruen synes det er så galt heller (hører med til historien at jeg opprinnelig er fra Fredrikstad, mens kona er fra Bærum).

Nok snikksnakk, dette er en blogg om løping og det er dette også dette innlegget handler om. For utover å ligge perfekt til, med umiddelbar nærhet til havet, Systembolaget og alt omegn har å by på av fin, og ikke så fin kultur, er Fredrikstad og Kråkerøy som skapt for løpere. Jeg tror faktisk mye av grunnen til at jeg er så godt som skadefri, og at jeg i det hele tatt gidder å løpe, er et nærområde med et mylder av stier grusveier som strekker seg milevis gjennom fin natur og kulturlandskap (Jeg er i grunnen mer glad i kulturlandskap enn ren natur, blir litt mye skau, lissom).

Under følger en fotoreportasje fra 8 km jeg ofte drar igjennom på tempoøkter, intervaller, eller restitusjonsøktene mine. Noen ganger slenger jeg på en ekstra sløyfe og får en runde på 10 km, 12 km, eller 15 km, uten å måtte løpe samme stien to ganger.

Etter ca. 500 m kommer Mördarbakken.

Deretter bærer det inn i skogen

Etter oppoverbakken er jeg varm i beina og her pleier det å løsne litt

Etter 1,5 km kommer jeg til denne grusveien. Super for intervall-trening.





Etter 2,5 kilometer. Nok en super strekke for intervall-drag!
På denne benken sitter ofte en og annen pensjonist og gliser, men tidlig lørdagmorgen var den tom.
Ved ca. 3,5 km bærer det inn på en sti. 
Denne krabaten har fått det, uvisst av hva. Jeg kikker i hvert fall alltid etter orm på dette strekket av løypa 

4 km og bare 500 m unna en badestrand.

Opp en bakke
Bort en vei.

To stk. hest.

Et skilt

500 m på asfalt

5 km
7 km - Fredrikstad sentrum på andre siden elven


7,5km løper jeg gjennom Nøkledypet, forbi Isegran

200m igjen, så er jeg hjemme.

Kanskje litt kjedelige bilder. Poenget er at hverken knær, ankler eller rygg er vonde. Samtidig er jeg lettere til sinns etter en runde i disse omgivelsene. Asfalten og alt støvet i Oslo begynte etterhvert å gå meg på nervene.









4 kommentarer:

  1. Morsomt med fotoreportasje! Så ut som den perfekte løperuta, både underlaget og variasjonen.

    SvarSlett
  2. Det beste er at det er så mange muligheter rett utenfor stuedøra. Med utgangspunkt i denne runden kan jeg slenge på opp til åtte kilometer kyststi i ulendt terreng, eller ti kilometer asfalt hvis jeg skal "herde" beina litt før konkurranse. Sjanse for å gå lei er også mindre!

    Mvh.
    Martin

    SvarSlett
  3. Dette gjorde meg så lykkelig! kjøpte hus på kråkerøy på onsdag, og skal legge ut leiligheten på majorstua---- søkte litt for å se om noen skrev om låping rundt i den som blir vårt nye hjemområde og kom til denne flotte fotorepotasjen. Denne skal jeg passe godt på, og gleder meg til å ta frem etter at vi flytter ned i mai. mangle flotte steder å løpe i oslo og, men har hatt mine runder både i nordmarka (x antall ganger rundt sognsvann), bygdøy og andre steder innimellom, men det er jo noe med det som er nærmest. Jeg gleder med!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei,

      Godt valg av bosted! Kråkerøy er bra greier! Jeg har løpt på kryss og tvers av Nordre Kråkerøy nesten daglig i snart to år, og er ennå ikke lei. Hvis man mot formodning skulle gå lei er det bare to små km over til Fredrikstad marka og flere mil med stier, grusveier og lysløype.

      Slett